Nær én av ti eldre over 70 år som bor hjemme og som mottar hjemmetjenester er underernærte, og nesten seks av ti er i risiko for underernæring. Nær 28 prosent hadde gått ned i vekt siste tre måneder. Sannsynligheten for ernæringsmessig risiko var større for de som bodde sammen med noen, der 78,1 prosent var i risikogruppen sammenlignet med 61,2 prosent blant eldre som bodde alene. Eldre som bodde alene var oftere kvinne, hadde høyere alder og bedre mobilitet.
Det viser en studie som er publisert i JAMDA (The Journal of Post-Acute and Long-Term Care Medicine), et anerkjent tidsskrift innen fagområdet.
Overraskende funn
– Tidligere forskning har vist at det å bo alene gir økt risiko for underernæring. I vår studie fant vi det motsatte, at de som bodde alene hadde lavere risiko for underernæring enn de som bodde sammen med en annen. Sykdom er den viktigste årsak til underernæring i vår del av verden. Det er grunn til å tro at eldre med omfattende sykdom og stort hjelpebehov kan bo lenger i eget hjem, sammenlignet med syke eldre som bor alene. Dette tror vi kan være forklaringen på det noe overraskende resultatet. I studien var de som bodde med en annen mer skrøpelige enn aleneboende, og de var noe yngre og oftere menn, sier førsteforfatter Mari Fiske.
Hun er sykehjemoverlege i Øvre Eiker kommune og er spesialist i allmennmedisin og i fysikalsk medisin og rehabilitering.
Studien inkluderer data fra 270 personer med en gjennomsnittsalder på 84,2 år. Nær 65 prosent var kvinner, og 70 prosent av pasientene bodde alene. Tverrsnittstudien ble gjennomført i to kommuner i perioden 2017-2019 og inkluderer personer som var 70 år eller eldre, som bodde hjemme og som mottok hjemmetjenester.
Motsatt av hypotesen
De hjemmeboende eldre brukte i gjennomsnitt 7,3 medikamenter daglig, og ifølge studien var risikoen for underernæring lavest hos dem med flest legemidler: Eldre som regelmessig tok opptil fem medisiner om dagen hadde nesten dobbelt så høy relativ risiko for å være underernært enn de som tok seks eller flere legemidler. Det er et funn som skiller seg fra flere andre studier.
– Faktisk var hypotesen min sprunget ut fra min kliniske hverdag på sykehjem der jeg så stadig flere underernærte. Etter hvert har flere studier vist en sammenheng mellom polyfarmasi – høy legemiddelbruk – og underernæring. Jeg var derfor ganske sikker på vi også ville finne en sammenheng. Når vi ikke gjorde det er det flere mulige forklaringer: Studien vår er liten, og det er flere faktorer vi ikke har korrigert for, som røykestatus, alkoholbruk, sosioøkonomisk status samt diagnostiske og kliniske data. Trolig har vi for få parametere til å kunne korrigere for faktorer som påvirker underernæring og eventuell sammenheng med medisinbruk. Det er all grunn til tro at legemiddelbruk påvirker ernæringsstatus, men sammenhengene kan være kompliserte.
– I artikkelen spekulerer dere i om de med mange legemidler og underernæring faktisk kan være undermedisinert. Hva mener dere med det?
– De siste tiårene har legemiddelbruken hos eldre økt betraktelig. Moderne legemiddelbehandling er et gode og bidrar til at mange syke eldre lever aktive liv. Men risikoen for uheldige legemiddeleffekter kan øke når er legemiddellisten er lang, og leger kan vegre seg for å legge til enda flere medisiner. Det er mulig at osteoporose, hjertesvikt og smerter kan være underbehandlet, og ubehandlet sykdom kan bidra til ernæringssvikt. Graden av skrøpelighet har også betydning.
Begrensninger
Sykehjemoverlegen påpeker at det er vanskelig å forske på underernæring hos eldre.
– Det finnes ulike verktøy for risikovurdering, og det er flere ulike definisjoner på hva som er underernæring og risiko for underernæring. Større konsensus om definisjon og bruk av samme verktøy i sykehus og i primærhelsetjenesten vil være en stor fordel.
Siden 2022 er verktøyet Malnutrition Screening Tool (MST) anbefalt brukt i Norge, ifølge retningslinjer. I studien er det brukt et annet verktøy for å kartlegge underernæringsrisiko: Kortversjonen av Mini Nutritional Assessment (MNA-SF), som fanger opp langt flere aspekter enn MST.
Det er ingen sikre tall for forekomsten av underernæring i Norge, og i forskning varierer forekomsten ut ifra hvilken gruppe som er sett på og hvilke skåringsverktøy som er benyttet.
– Forekomsten av underernæring og forekomsten av risiko for underernæring i vår studie samsvarer ganske godt med internasjonale studier som også har brukt MNA-SF. Så vi tror funnene våre er representative for hjemmeboende eldre som mottar hjemmetjenester.
Underernæring koster milliarder
«Underernærte personer har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. Pasienter som er underernærte ligger lenger på sykehus og har flere reinnleggelser», skriver Helsedirektoratet på sin temaside om underernæring.
I 2022 kom Menon Economics med en rapport om samfunnskostnadene knyttet til underernæring. Oppdragsgiverne var Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kliniske ernæringsfysiologers forening og FoodCapture. Tidsskriftet Sykepleien omtalte rapporten og viste til at de årlig anslåtte helsetjenestekostnadene knyttet til underernæring var 13,2 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder kroner var de estimerte kostnadene i hjemmetjenesten.
– Konsekvensene av underernæring er store, og det er skremmende hva underernæring bidrar til av merkostnad i helsebudsjettene. Selv når vi holder de menneskelige lidelsene utenfor, og bare ser på kroner og øre, er det all grunn til å ta dette på høyeste alvor. Den aldrende befolkningen øker, og vi skal gi tjenester til flere. Vi må tilstrebe å arbeide kostnadseffektivt, dele kunnskap og rette oppmerksomheten mot at eldre får dekket helt basale behov, deriblant behovet for nok mat, sier Mari Fiske.
Kommer langt med to spørsmål
– Det er fastlegene som har ansvaret for hjemmeboende eldre. Hva er dine råd til fastlegene?
– Jeg tror at mange fastleger er som meg, og har kjent et behov for mer kunnskap. Jeg vil oppfordre legene til å gjøre seg kjent med de nasjonale faglige retningslinjene, der blant annet verktøyet MST er anbefalt for å kartlegge risikoen for underernæringen. MST består av bare to spørsmål: Har du gått utilsiktet ned i vekt (og eventuelt hvor mye)? Har du spist mindre enn vanlig på grunn av redusert matlyst? Når fastlegen for eksempel får en eldre pasient til blodtrykkskontroll, tar det ikke lang tid å stille disse to spørsmålene. Hvis legen finner at pasienten er i risiko for underernæring, må en grundigere kartlegging til, og tiltak må iverksettes. Årsakene til underernæring hos eldre er mange. Det er viktig at legen gjør en god klinisk vurdering med hensyn til bakenforliggende sykdom og foretar en systematisk legemiddelgjennomgang.
Hun mener det også må jobbes mer med å informere pasienter og deres nærmeste.
– Vi har lært at vi ikke skal spise mye fett, ikke ha smør på brødet og heller ikke spise for mange egg. Men når du er underernært og gammel og spiser lite, trenger du mat med høy næringstetthet. Da er det fett som gir mest energi per gram matvare. Dette må vi formidle til de eldre og til de pårørende.
Kvalitetsindikator for risikooppfølging
Det finnes nasjonale kvalitetsindikatorer for oppfølging av risiko for underernæring hos hjemmeboende eldre over 67 år som mottar hjemmetjenester. Ifølge Helsedirektoratets tall for 2022, var det gjennomført vurdering av risiko for underernæring hos færre enn 20 prosent. Blant disse ble i gjennomsnitt drøyt 34 prosent vurdert å være i risikogruppen for underernæring. Det var store regionale forskjeller, og direktoratet påpeker at tallene er beheftet med stor usikkerhet.
– Retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring er klare. Det er et gap som må lukkes; Altfor få syke eldre blir vurdert og får tilstrekkelig ernæringsoppfølging. Det handler om økt kunnskap, men også om at det kan være en ganske tidkrevende jobb. Vi må jobbe tverrfaglig. Området har stort sett vært sykepleiedominert, og jeg mener legene i større grad må på banen, sier Mari Fiske.