Distal symmetrisk polynevropati er en hyppig tilstand hos eldre, og den nest hyppigste henvisningsårsaken til EMG/nevrografi etter karpaltunnelsyndrom.
– Vi møter flere pasienter med langsom progresjon og hovedsakelig sensoriske symptomer som ikke er vesentlig plaget. Mange beskriver lett nummenhet eller prikking i tær og føtter, gjerne med kjent eller sannsynlig årsak som diabetes, alkoholbruk eller høy alder. I slike tilfeller gir rutinemessig EMG eller nevrografi ofte begrenset klinisk merverdi, sier Tom Eichele, Ph.d., spesialist og avdelingssjef i klinisk nevrofysiologi ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.
Han understreker at dette ikke handler om å overse polynevropati, men om å prioritere klinisk relevante tiltak fremfor undersøkelser som har liten sannsynlighet for å endre pasientforløpet.
– Det viktigste i denne pasientgruppen er klinisk vurdering av funksjon, balanse og fallrisiko, samt råd om ganghjelpemidler, boligtilpasning og livsstilsfaktorer. Disse tiltakene forutsetter ikke nødvendigvis nevrofysiologisk bekreftelse, utdyper Eichele og legger til:
– Det samme kan gjelde pasienter som opplever polinevritiform smerte som brenning/ising i hender og føtter som påvirker søvnkvalitet og ADL. Her kan symptomatisk behandling av pasienten komme i gang uten at en trenger en elektrofysiologisk bekreftelse.
Samtidig er Eichele tydelig på at nevrofysiologisk utredning er klart indisert ved atypiske forløp, som rask progresjon, asymmetri, betydelige motoriske utfall, samt akutt eller subakutt debut som gir mistanke om en behandlingstrengende inflammatorisk nevropati.
– Det er særlig disse pasientene man ønsker å identifisere og prioritere. Det er også naturlig og riktig at nevroklinikkene mottar fle re henvisninger av denne typen etter hvert som befolkningen blir eldre. Anbefalingen vår må i så måte ikke tolkes for strengt. Kort forklart bør nevrofysiologisk utredning brukes for å avdekke behandlingsbare tilstander, ikke for å bekrefte det forventede og uforanderlige.