EEG er anbefalt ved symptomer som gir mistanke om epilepsi, som for eksempel bevissthetstap med tungebitt, hodevridning, lengre tonisk-kloniske kramper og postiktal forvirring. Når hodepine er den utløsende faktoren for henvisning, uten at noen av de øvrige symptomene er til stede, anbefaler Norsk forening for klinisk nevrofysiologi at man unngår å henvise til EEG.
– Undersøkelsen har veldig lav sensitivitet for å fange opp relevante funn ved utredning av hodepine, og vi risikerer å belaste pasienten unødig. Undersøkelsen er tidkrevende, med forberedelser, eventuell reisevei og selve utførselen. For enkelte kan den også skape ubehag, og tilfeldige avvik som kan medføre ytterligere unødvendig utredning og belastning for pasienten, sier Tom Eichele, Ph.d., spesialist og avdelingssjef i klinisk nevrofysiologi ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.
Han understreker at dette er en anbefaling det er stor enighet om, både innen klinisk nevrofysiologi og på fastlegekontorene.
– I dag er det ikke et stort omfang av pasienter som sendes til EEG for utredning av hodepine. Samtidig er hodepine en vanlig årsak til legebesøk, og det vil alltid være noen pasienter som sendes til EEG, kanskje særlig blant barn og unge. I disse tilfellene er det viktig at andre utredninger som er mer hensiktsmessige, heller blir prioritert. I så måte er dette en viktig anbefaling å hente frem med jevne mellomrom.