Norsk forening for allmennmedisin

Nyheter

Begrens steroidforskrivning til yngre barn

Til yngre barn med symptomer fra luftveiene bør systemiske steroider begrenses til moderate/alvorlige former for laryngitt og ved akutt bronkopulmonal obstruksjon der det er klare holdepunkter for atopisk astma
Tor Martin Nilsen
29. september 2021
Størdal
Ketil Størdal, professor i pediatri

Systemiske steroider (tabletter, oppløselige tabletter, injeksjoner) gis til et stort antall barn med nedre luftveisinfeksjon, men bør på grunn av manglende effekt og mulighet for bivirkninger begrenses.
– Man kan gi systemiske steroider om det er indikasjoner på akutt laryngitt. Enten ved moderat eller alvorlig luftveisobstruksjon, og primært for å redusere behovet for innleggelse i sykehus. Det kan også brukes på yngre barn som har akutt bronkopulmonal obstruksjon, og det er betydelig mistanke om at barnet har atopisk astma, sier Ketil Størdal, professor i barnesykdommer og nasjonal talsperson for Gjør kloke valg.

Fram til 2017 var det en betydelig økning i bruk av systemiske steroider til barn i aldersgruppen 0–5 år, spesielt med vannløselige tabletter med betametason. Størdal mener dette kan tyde på at systemiske steroider i økende grad også ble gitt til barn med mildere former for akutt laryngitt og til barn med luftveisinfeksjoner med obstruksjon der det i liten grad mistenkes astma.

I forbindelse med Gjør kloke valg-kampanjen kom Norsk barnelegeforening i 2018 med en tydelig anbefaling på når systemiske steroider burde benyttes. Tall fra Reseptregisteret viser at andelen barn som fikk minst én resept på ulike typer perorale steroider, fortsatte å øke i tilsvarende grad som i årene før, både i 2018 og i 2019 etter Gjør kloke valg-anbefalingen.

– I 2020 har det imidlertid vært en betydelig reduksjon i forskrivning. For salg fra grossist til apotek var det en fortsatt jevn og betydelig økning i totalt kvantum av pakninger med betametasontabletter i både 2018 og 2019, men en 33 prosent reduksjon fra 2019 til 2020, sier han og fortsetter:

– Tallene viser ikke hvorfor barn får resept på eller behandling med systemiske steroider, men vi barneleger vet at laryngitt og obstruktive symptomer fra nedre luftveier er den klart vanligste årsaken til slik forskrivning. For grossistsalg til apotek vet vi heller ikke sikkert hvilke aldersgrupper som får legemidlet utlevert, men kjenner til at det også her først og fremst brukes til yngre barn med symptomer fra luftveiene. Vi kan derfor med rimelig sikkerhet si at det fortsatt var en økende bruk av systemiske steroider til yngre barn til og med 2019, spesielt for betametason.

Størdal mener at de nevnte tallene kan tyde på at kort informasjon rettet mot fagfolk, enten det er artikler i fagblad og anbefalinger gjennom Gjør kloke valg, alene sannsynligvis har begrenset effekt. Han tror mer målrettede tiltak er nødvendig for å skape endring av praksis.

– Den betydelige reduksjonen i 2020 kan tyde på at det likevel har skjedd en endring i forskrivning basert på faglig vurdering, men med noe forsinkelse. Jeg tror imidlertid dette i hovedsak er en effekt av covid-19-pandemien. Smitteverntiltak og redusert sosial kontakt har gitt en betydelig reduksjon i forekomst av luftveisinfeksjoner hos yngre barn. En tilsvarende reduksjon har vært sett i forskrivning av antibiotika i 2020. Det er derfor spenning knyttet til hvilke endringer vi vil se i forskrivningen av ulike legemidler etter at pandemien er slutt, sier Ketil Størdal.