Norsk forening for allmennmedisin

Nyheter

Hva kan leger bidra med for å utlikne helseforskjeller?

I denne podcasten diskuterer Ståle Sagabråten og Marte Kvittum Tangen legenes bidrag i kampen for at sosial ulikhet ikke skal føre til ulikhet i helse.
Jon Ørstavik
13. desember 2021
Kvinne og mann og Legeprat podcast logo.
Marte Kvittum Tangen og Ståle Sagabråten i podcasten Legeprat.

I denne podcasten diskuterer Ståle Sagabråten og Marte Kvittum Tangen legenes bidrag i kampen for at sosial ulikhet ikke skal føre til ulikhet i helse.

Dette problemet løses ikke av helsevesenet alene, men foregangsmenn som Anders Forsdahl og Michael Marmot har vist oss at leger kan gjøre en stor forskjell for de mange. Legenes innsyn i pasientenes liv og helse kan synliggjøre sammenhenger som ikke er kjent, og kommunisere det til samfunnet slik at tiltak kan gjøres. Hvem hadde i sin tid trodd at det var en sterk korrelasjon mellom spedbarnsdødelighet og hjerte-kar-sykdom?  

Å avdekke nye sammenhenger er milepæler bare noen få kan oppnå – men også i egen klinisk hverdag kan mye gjøres for å utlikne forskjeller. Hva er egentlig forskjellen på like og likeverdige helsetjenester? Hvordan kan vi tilpasse oss til pasientene for å sikre at mest hjelp går til dem med størst behov? Kan vi nå frem til de sykeste ved å legge litt ekstra innsats inn for å møte dem "der de er", som Kierkegaard ville sagt det? Gir innleggelser for "causa socialis" mer eller mindre helseutbytte enn en standard medisinsk innleggelse? 

Organisering og struktur av tjenesten er også viktig for å oppnå likere helse i befolkningen. Julian Tudor Hart beskrev med The inverse care law hvordan pasienter med god helsekompetanse bruker mer helseressurser – for samme medisinske problem – enn pasienter med lav kompetanse. Burde høykompetente pasienter i større grad ivaretas med egenomsorg, slik at helsetjenesten kan satse mer på dem med lav helsekompetanse?  

Finansieringsmodellene styrer innsatsen vår. Hvordan kan vi premiere arbeid der behovet er størst? Hvilke grupper får i dag dårligere hjelp enn behovene deres skulle tilsi, og hvordan kan vi justere rammebetingelsene slik at vi hjelper dem bedre i fremtiden? Terskler som egenandeler, krav til digital kontakt og fravær av sykebesøk kan være til hinder for mange. Samtidig ser vi konturene av nye grupper som faller utenfor i det moderne samfunnet, og kan trenge nye tilbud på nye arenaer. Epigenetikken representerer en ny forståelse av forholdet mellom arv og miljø. Hvordan kan vi nå frem til unge som trenger hjelp til å forebygge livslange helseproblemer og videreføring av disse til kommende generasjoner?  

Hør diskusjonen på Legeprat her:

Apple Podcasts

Spotify