Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forskriftsendringer som er nødvendige for å etablere pasientens legemiddelliste, en enhetlig og oppdatert oversikt over den enkeltes legemiddelbehandling. I høringsnotatet foreslår departementet en løsning som tar utgangspunkt i gjenbruk og videreutvikling av dagens nasjonale e-helseløsninger (e-resept og kjernejournal). Reseptformidleren og nasjonal kjernejournal vil benyttes til sammenstilling av relevant informasjon fra hele legemiddelkjeden. Samtidig gjøres informasjonen tilgjengelig for helsepersonell som skal håndtere pasientens legemiddelbehandling på en forsvarlig måte. Departementet foreslår følgende:
- Utvidet lagringstid i reseptformidleren
- Reseptformidleren utvides med opplysninger om legemidler som ikke krever resept (interne ordinasjoner på sykehjem, legemidler gitt ved dagbehandling, reseptfrie legemidler mv.), kosttilskudd, alvorlige legemiddelreaksjoner (CAVE), legemiddelgjennomgang og interaksjonsvurderinger.
- Legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell uten rekvireringsrett fra kjernejournalløsningen.
- Rett for pasienten til å reservere seg mot at reseptopplysninger og legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell.
- Plikt for leger til å oppdatere legemiddellisten. Leger må se, og forholde seg til listen før ny resept kan skrives eller det på annen måte gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling.
NFA synes det er svært positivt at Helse- og omsorgsdepartementet har fokus på tiltak som kan bedre pasientsikkerhet i forbindelse med legemiddelbruk. Det er grundig dokumentert at feil bruk av legemidler er et stort pasientsikkerhets problem, noe som framkommer tydelig i kapittel to i høringsnotatet, det er her godt beskrevet hvordan feil i ulike faser av legemiddelhåndteringen kan oppstå. Imidlertid ser NFA endel problemer angående de elektroniske funksjoner som må være på plass før evt pasientens legemiddelliste kan bli en realitet, dette kommenteres nedenfor.
Pasientsikkerhetsproblem oppstår oftest når pasienten ikke er i stand til å selv holde oversikt over sine medisiner og problemet er størst hos de mulitimorbide som bruker mange legemidler. Aller størst risiko for feil gjelder legemiddelbehandling av skrøpelige eldre som er avhengig av god kommunikasjon mellom ulike helseaktører: fastlege, spesialist, sykehjemslege, KAD lege, helsepersonell i pleie og omsorgstjenesten osv.
NFA støtter derfor de forskriftsendringene som er foreslått i pasientjournalforskriften, reseptformidlerforskriften og kjernejournalforskriften for å få til en helhetlig og oppdatert legemiddelliste. NFA er bekymret for om e-helse løsningene som er beskrevet i høringen er fornuftige og gjennomførbare og kommentarene nedenfor er derfor inndelt i de medisinsk faglig og e-helse faglige.
E-helse faglige kommentarer til høringen:
1. Elektronisk multidose-melding/M25/LIB til apotek og pleie-og omsorgstjenesten er nå spesifisert, og NFA er opptatt av at denne ikke må forsinkes av Pasientens legemiddelliste. I følge opplysninger på ehelse.no , skal ny versjon av e-reseptmeldingene inkludert elektronisk multidose være på plass innen 1.1.18. NFA forventer da at denne funksjonen kommer raskt på plass i EPJ. I Høringen legges det opp til å innføre Pasientens legemiddelliste som et samlet løp for å holde kostnadene nede. NFA kan være enige om et samlet utviklingsløp, men først må elektronisk multidosemelding til apotek og i PLO-melding på plass. NFA mener fastlegene ikke kan vente lenger med denne.
2. NFA er bekymret for at et sterkt forsinkende (og kostnadsdrivende) element i Pasientens legemiddelliste er å få Kjernejournalløsningen inn i PLO-EPJ, samt implementere personlig pålogging for sykepleiere som håndterer legemidler. NFA vurderer at det er viktig at LIB/M25/Multidosemeldingen ferdigstilles først slik at fastlegene kan sende denne som ordinær PLO-melding. Dette vil være det viktigste tiltaket for legemiddelsikkerhet for de sykeste pasientene.
3. Kjernejournalpålogging som rutinemessig prosedyre for sykepleiere som håndterer legemidler i kommunene vil nok kreve en ekstra sikring mot øvrige tilganger i Kjernejournal. Et forslag er at sykepleier logger seg på med en rolle som " legemiddelhåndterende sykepleier" eller lignende, hvor kun pasientens legemiddelliste fra Kjernejournal blir gjort tilgjengelig. Det samme gjelder andre rekvirenter unntatt leger. (I legevaktsammenheng, skal legevaktsykepleier ha tilgang til kjernejournal på ordinær måte.)
4. NFA forventer at man bruker de standarder vi har i dag slik st man gjenbruker opplysninger fra kjernejournalen der dette er relevant slik som f.eks. i CAVE feltet o.l. Det er viktig at samme informasjon gjenfinnes i samme format og med samme kilde slik at informasjonen er entydig og at det ikke oppstår forvekslinger.
Medisinsk faglige kommentarer:
I høringsnotatet er det påpekt viktighet av økt tilgjengelighet: “Annet helsepersonell som skal yte helsehjelp til pasienten, og som derfor har behov for kjennskap til personens legemiddelbehandling, vil få lesetilgang til legemiddellisten via nasjonal kjernejournal.”
Dette er et svært viktig punkt. De sykeste pasientene som bruker flest legemidler og oftest skifter omsorgsnivå har mange helsearbeidere rundt seg både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig for pasientsikkerheten at de som har den daglige omsorgen for pasienten og som ikke har forskrivningsrett, også har tilgang til den korrekte legemiddellisten til enhver tid. Det er en økende andel skrøpelige eldre i befolkningen, stadig flere av disse bor hjemme og ikke i institusjon.
NFA har ingen innvendinger til at man endrer fra samtykke til reservasjonsrett for å øke tilgjengeligheten. Krav om samtykke slik det er nå er uansett ikke praktisk gjennomførbart.
NFA har heller ingen innvendinger til at lagringstiden går fra 12 til 16 måneder slik at man kan holde oversikt over hvilke medikamenter pasientene står fast på. Vi er usikre på om dette er nok og minner om at pasienten kan ha relevante legemidler i bruk som forskrives sjeldnere. Dette gjelder for eksempel hormonspiral, beroligende medisiner som pasienten ikke henter ut hyppig o.a.
I høringsnotatet står det: ”Rekvirenter må se, og forholde seg til listen før ny resept kan skrives eller det på annen måte gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling. "NFA har ingen innvendinger mot dette, da dette er et viktig og logisk prinsipp for å sikre trygg legemiddelbruk.
NFA støtter også forslaget om at legemidler som ordineres på sykehus og sykehjem føres opp i legemiddellisten. Dette er viktig informasjon for andre ordinerende leger og for helsepersonell som har ansvar for pasienten etter behandlingen.
Det påpekes i høringsnotatet at en felles legemiddelliste i tillegg til å minske legemiddelfeil vil føre til gevinst for helsetjenesten, NFA er enig i dette. Kommunale helsetjenester bruker i dag betydelige ressurser for å forsøke å holde medisinlister samstemte, dette gjelder både fastleger og helsepersonell i pleie og omsorgssektoren.
Innholdet i legemiddellisten: NFA støtter forslaget om at andre opplysninger enn reseptbelagte medikamenter skal framkomme i legemiddellisten, som kosttilskudd og cave opplysninger. I høringsnotatet står det at også ikke reseptbelagt medisin som smertestillende og allergimedisin skal med, dette er ikke beskrevet nærmere og NFA ønsker dette nærmere utdypet. Det er viktig at listen ikke blir for omfattende og uoversiktlig. Det foreslåes at legemiddelgjennomgang skal dokumenteres, dette kan være nyttig, men dokumentasjonsprosedyren må ikke være så tidkrevende at det er urealistisk å gjennomføre i en travel klinisk hverdag.
NFA vurderer at foreslåtte forskriftsendringer vil føre til vesentlig bedring av pasientsikkerheten og at denne gevinsten er betydelig større enn personvernulempene. Mulighet for låst resept vil videreføres, men pasienten må imidlertid informeres nøye om at denne ikke vil synes på legemiddellisten og derved ikke blir hensyntatt i forhold til interaksjonsvurderinger. Så lenge pasienten forholder seg til en fast rekvirent/behandler som vet om dette, kan slike problemstillinger løses fortløpende.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin, leder
Sirin Johansen, styremedlem
Susanne Prøsch, Leder EPJ faggruppe