Høring av endringer i pasientskadeloven m.m. - omorganisering i sentral helseforvaltning

Til legeforeningen

30. juni 2015

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet lov- og forskriftsendringer som følge av omorganisering i den sentrale helseforvaltningen. Videre foreslår departementet å endre navnet på Nasjonalt folkehelseinstitutt til Folkehelseinstituttet og å overføre myndighet innen skadedyrkontroll fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Helsedirektoratet. I tillegg foreslås følgende endringer:  

  • Statens strålevern innlemmes som en etat i Helsedirektoratet
  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell innlemmes i Helsedirektoratet
  • Forvaltningsoppgaver og arbeid med kvalitetsutvikling i helsetjenesten som ligger i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, overføres til Helsedirektoratet
  • Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet innlemmes i Folkehelseinstituttet  

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er i hovedsak enig i de foreslåtte endringer. Det er fornuftig med en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen slik at det som nå oppleves som en uoversiktlig skog av etater og myndighetsorganer, blir færre. Det er ønskelig at sentral helseforvaltning gjøres mer oversiktlig med en mer logisk organisering.

Vi er enige med departementet i at man med fordel kan slå sammen etater som har relativt like oppgaver, slik at det bygges opp færre og sterkere fagmiljøer innenfor de aktuelle områdene.

Opprettelse av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Vi støtter opprettelse av et nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ved å slå sammen sekretariatene til pasientskadenemda, helsepersonellnemda, preimplantasjonsdiagnostikknemda og klagenemda for behandling i utlandet.

Det er positivt at klageorganet legges til Bergen som har et godt kvalitetsmiljø. NFA har lagt senter for kvalitet i legekontor (SKIL) til Bergen i erkjennelsen av at dette miljøet er nasjonalt ledende i dette arbeidet. Nasjonalt Klageorgan vil være et viktig tilskudd til - og vil kunne profitere på - samarbeide med det miljøet man allerede har etablert i Bergen.

Flytting av oppgaver til Direktoratet og Folkehelseinstituttet - nedleggelse av Kunnskapssenteret.

NFA oppfatter dette som en nedleggelse av Kunnskapssenteret for helsetjenesten ved at man splitter dette senteret opp og legger noen funksjoner til Folkehelseinstituttet og andre funksjoner til Helsedirektoratet. Dette er en forståelig omorganisering som vil få en del konsekvenser som vi ønsker å kommentere nærmere.

Dersom man nå legger forvaltningsoppgaver og kvalitetsutvikling til Helsedirektoratet, fremstår dette som logisk og i tråd med oppdraget til direktoratet. NFA støtter prinsipielt denne overføringen av funksjoner. Samtidig mener vi at det arbeidet som gjøres i direktoratet på dette området til nå ikke har vært godt nok. NFA opplever lite annet enn en verbal støtte fra direktoratet for vårt arbeid med å heve kvaliteten på norsk allmennmedisin. Vi har fortsatt ingen praktisk eller økonomisk støtte til vår satsning på SKIL. Vi håper at sammenslåingen med Kunnskapssenteret vil medføre økt fokus på kvalitetsarbeid og et ønske om samarbeid med andre miljøer som arbeider med de samme problemstillingene.

Overføring av Kunnskapssenterets andre oppgaver til Folkehelseinstituttet innebærer en rendyrkning av rollen som myndighetsstøttende kunnskapsforvalter, og at man beveger seg vekk fra tanken om et myndighetsuavhengig kompetansemiljø. Dette er en tydeliggjøring av roller som er i tråd med oppdraget til FHI.

Vi hadde forventninger da Kunnskapssenteret ble opprettet, at det  ville utvikle seg til en myndighetsuavhengig aktør, noe som ikke har vært innfridd. Den foreslåtte omorganiseringen er en tydelig retningsendring vekk fra dette.

NFA mener at det er behov for myndighetsuavhengige, faglig sterke premissleverandører for helsetjenesten. Det vil fortsatt være behov for uavhengige vurderinger og faglige innspill til stat, kommuner og helseforetak.  

Dette medfører et større ansvar for kompetansemiljøer som ikke er en del av myndighetenes apparat og som forvalter medisinsk kunnskap og erfaring. Primært vil dette gjelde Legeforeningens fagmedisinske akse. Vi vil oppfordre departementet til å opprette et formalisert samarbeid både med de fagmedisinske foreninger samt med pasientorganisasjonene for å sikre nødvendige uavhengig kompetanse.

Opprettelse av e-helsedirektorat.

NFA har lenge vært kritiske til fremdriften i utviklingen for å få gode, nasjonale Ikt systemer. Vi vil særlig peke på den langsomme utviklingen av programvare og løsninger som kan sikre at informasjonen flyter lettere og tryggere til alle aktører i helsevesenet, slik at pasientene kan behandles sikrere, bedre og med mindre ressursinnsats. Et særlig følsomt område som bør få større oppmerksomhet er EPJ i sykehjem. Her er situasjonen kritisk dårlig med stor fare for pasientskade, og dette har vært kjent på alle nivå i snart ti år uten kraftfull sentral innsats. Fokus må i større grad settes på klinikernes arbeidsflyt, og ikke bare på overordnede visjoner. Virkeligheten skapes der tjenestene ytes. 

For tiden er det stor aktivitet for å rette opp manglene i det sentrale adresseregisteret. Til tross for flere års intenst arbeid og forbedringer, er det fortsatt umulig å realisere fritt sykehusvalg via elektronisk henvisning. Denne funksjonaliteten er beskrevet og akseptert, men store sentrale aktører er ikke i tilstrekkelig grad presset til å implementere. Vi har ikke opplevd Helsedirektoratet som noen pådriver i dette arbeidet og har ved flere anledninger etterspurt en mer konsentrert satsing på de områdene vi ser som særlig viktige.

Vi observerer at den nåværende organiseringen ikke på noen måter er ideell, det er mange aktører som til dels er dårlig samordnet med en uoversiktlig organisering. Ikt i helsevesenet trenger sårt en innstramming med færre aktører/organer og mer samordning mellom de forskjellige aktørene.

Vi tror ikke at opprettelse av et eget direktorat i seg selv vil bedre dette. Et nytt direktorat må gå tyngre inn i prosessene med å legge til rette for å skape gode verktøy for klinisk praksis. Det er avgjørende at dette nye direktoratet ansetter og knytter til seg aktive klinikere fra alle nivåer i helsesektoren. Vi mener at de nasjonale styrende organer i dette arbeidet fortsatt og muligens i økende grad, bør ha en sammensetning der også utøvende klinikere i større grad er representert. Brukerne i denne sammenhengen er hovedsakelig leger i og utenfor sykehus og det nye direktoratet må arbeide aktivt for å gi oss muligheten til å gjøre en god jobb for pasientene.

 

Med vennlig hilsen

 

Marit Hermansen                           Petter Brelin

Leder                                                   nestleder