Høring – Bedriftshelsetjenesten i fremtiden

Arbeids- og sosialministeren besluttet på nyåret 2017 å sette ned en ekspertgruppe for å ­gjennomgå og vurdere bedriftshelsetjenesten i Norge. Legeforeningen deltok i høringsmøte mai 2017 og gav skriftlige innspill til departementet 07.06.2017.

Bakgrunnsdokumentene for høringen er to rapporter

1.      «Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten» Oslo Economics

2.      «Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelse tjeneste med fokus på kjerneoppgaver» Rapport fra en uavhengig ekspertgruppe 25. mai 2018 Revidert utgave 19. juni 2018

NFA mener:

• Det er positivt at arbeidsmiljøet styrkes, risiko for sykdom og helseskade reduseres og at arbeidstakere føler seg ivaretatt. Bedriftshelsetjenesten kan uten tvil være en positiv faktor i denne innsatsen.
• Bedriftshelsetjenesten avgrenses fra oppfølging av arbeidstakeres helse og skal i hovedsak jobbe primært forebyggende. I noen tilfeller vil sekundær – og tertiær forebyggelse være relevant. Det er vi enige i.
• Bedriftshelsetjenestens kvalitet er i stor grad avhengig av arbeidsmedisinske kompetanse for å utøve primærforebyggende aktivitet på en god måte. Når det kommer til en del sekundær- og tertiærforebyggende oppgaver så er bedriftshelsetjenesten ikke bare avhengig av kompetanse og personell med spisskompetanse i yrkeshygiene og arbeidsmedisin. Det er viktig å ha lokal kjennskap til bedrift, ledelse og ansatte samt omgivelsene til bedriften, som kjennetegn ved lokalsamfunnet og relasjon til lokale fastleger.  Dette er i liten grad drøftet i utredningen.
• Strenge formelle kompetansekrav som eksempelvis at bedriftslege skal være arbeidsmedisiner og inneha minst 50% stilling, slik det foreslås, vil føre til en sentralisering og en bedriftshelsetjeneste med mindre lokal kunnskap. Det vil skje en ytterligere konsolidering av tjenester som legger til rette for kjeder. Det sikrer kompetanse og formalkrav, men ikke nødvendigvis at denne når ut til den enkelte arbeidsplassen. I distriktene vil dette gå ut over lokal tilknytning og nærhet. I sitt svar til departementet må Legeforeningen avveie fordeler og ulemper ved økning av kompetansekrav.
• Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter legger et betydelig ansvar på arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for arbeidsmiljøet. Bedriftshelsetjenesten kan bare bistå. HMS arbeid ligger til linjeansvaret i bedriftens ledelse. Vi mener at det er riktig at fokus ligger på ledelse mer enn bedriftshelsetjeneste. En endring i bedriftshelsetjenestens funksjon må styrke arbeidsgiveransvaret – ikke svekke det.
• Siden 2001 har også norske arbeidstakere hatt sin fastlege som sikrer kontinuerlige, pålitelige, omsorgsfulle og forpliktende helsetjenester som inngang til det samlede helsetjeneste tilbudet. Bla a skrives 80 % av sykmeldinger av fastleger og legevaktleger. Etter 2001 har norske arbeidstakere ikke noe generelt behov for en helsetjeneste på arbeidsplassen. Bedriftshelsetjeneste kan likevel bidra positivt der hvor det er spesielle risikoforhold. En generell plikt til å ha bedriftshelsetjeneste er unødvendig og sløsing med helseressurser.
• Det er oppsiktsvekkende at utredningen ser nærmest ut til å se bort fra fastlegeordningen i sine analyser. Ekspertgruppens arbeid er redegjort for på s 124 i rapporten- det er ikke vist noen aktivitet mot allmennmedisinske fagmiljøer. Ved søk på fastlege* fremkommer det kun tre treff i dokumentet som er på 141 sider. Vi får inntrykk av at bedriftshelsetjenesten ligger på utsiden av det ordinære helsetjenestetilbudet. Symptomatisk nok ligger bedriftshelsetjenesten under Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde, mens det øvrige helsetjenestetilbudet ligger under Helse – og omsorgsdepartementet.
• Skal bedriftshelsetjenesten få en fremtid som relevant må den styrke sin rolle vis a vis den øvrige helsetjenesten og søke samarbeid og relasjoner også der.  Bedriftshelsetjenesten anser seg som relevant i sykefraværsarbeid, og dette arbeidet foregår i hovedsak i legevakt/ fastlegeordningen. Bedriftshelsetjenesten må gjøre seg mer relevant i denne sammenhengen gjennom invitasjon til samarbeid og bistand bla a i vanskelige sykmeldingssaker eksempelvis konflikter på arbeidsplassen.
• Den samfunnsøkonomiske nytten av bedriftshelsetjeneste fremstår usikker og analysen fra Oslo Economics er så full av forutsetninger og forbehold at den mister sin verdi som grunnlag for å vurdere bedriftshelsetjenestens fremtid.

Rapporten fra Oslo Economics forsøker å analysere kostnader og eventuelle gevinster av bedriftshelsetjenesten. Dette fremstår meget usikkert. De tar forbehold som gir et utfallsrom som spenner mellom høy gevinst til tap. Dette avhenger i følge Oslo Economics av kvaliteten på det arbeidet som utføres. Før vi kommer til denne analysen ligger det svært usikre premisser for nytte av et optimalt utført arbeid.

De skriver på side 7; «For BHT-ordningen slik den fungerer med dagens praksis har vi beregnet at de totale samfunnskostnadene beløper seg til 2,1milliarder kroner, mens verdien av den samlede nytten utgjør 3,4 milliarder kroner. Netto samfunnsnytte er 1,3 milliarder kroner. Anslagene er usikre og vi har søkt å benytte konservative anslag. For å ta høyde for usikkerheten knyttet til disse anslagene har vi også beregnet samfunnsnytten av BHT-ordningen under forutsetning om at BHT-ene ikke fungerer etter intensjonen, der vi har beregnet de totale samfunnskostnadene til 1,7 milliarder kroner og nyttevirkningene til 1,2 milliarder kroner. En BHT-ordning som ikke fungerer etter intensjonen medfører dermed en netto samfunnskostnad på 0,5 milliarder kroner. Endelig har vi beregnet at en BHT-ordning der BHT-ene fungerer etter beste praksis medfører en kostnad på 2,5 milliarder og gir nyttevirkninger verdsatt til 5,3 milliarder. En BHT-ordning som fungerer etter beste praksis er altså anslått til å ha en samfunnsnytte på 2,8 milliarder kroner.»

 Vi har sett en tendens de siste årene til at det gjøres samfunnsøkonomiske analyser  der forutsetningene for beregningene er usikre og utfallet av beregningene avhengig av hvilke forutsetninger man velger. Disse beregningene tillegges stor vekt i den endelige vurderingen av et tiltak. Vi mener at man må avstå fra å gjøre beregninger som har dette nivået av usikkerhet. Beregningene fra Oslo Economics om BHT er beheftet med så stor usikkerhet at det først og fremst illustrerer slike beregningers begrensninger.

Med vennlig hilsen

Petter Brelin                                                                                     Kjartan Olafsson             

Leder                                                                                                  Styremedlem