Legemiddelverket har sendt på høring et forslag om å oppheve legemiddelforskriftens §13-4 som forbyr legemiddelreklame på fjernsyn, videre et forslag om å innføre en ny bestemmelse som tillater såkalt påminnelsesreklame for legemidler på TV og til sist å oppheve apotekforskriftens § 48 som forbyr påminnelsesreklame i apotek. Alle tre forslagene gjelder reseptfrie legemidler til mennesker og dyr.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter ikke legemiddelverkets forslag.
Begrunnelsen for forslagene fra Legemiddelverket er at reklame for reseptfrie legemidler i dag allerede finnes på internett, på nett-tv og på utenlandske fjernsynskanaler tilgjengelig i Norge. Derfor anser Legemiddelverket at en oppheving av reklameforbudet på norsk TV vil ha små konsekvenser for folkehelsen.
Etter legemiddelforskriften skal reklame for reseptfrie legemidler inneholde en rekke opplysninger. Dette blir vurdert til å være en utfordring for skjermreklame – f eks ved sponsede sendinger. Derav forslaget om å tillate såkalt påminnelsesreklame, som kun skal inneholde navn, generisk virkestoff og markedsførers navn – og ingen bilder, video eller illustrasjoner. Siden legemiddelforskriften foreslås endret slik at denne type reklame tillates, utledes det i høringen at Apotekforskriften også bør endres slik at påminnelsesreklame blir tillatt inne i apoteklokalet – noe det ikke er i dag.
Legemiddelverket skriver at flere av videoreklamene som sendes fra utenlandske TV-kanaler til norske seere i dag ikke oppfyller kravene i legemiddelforskriften om rasjonell, nøktern og saklig informasjon – tvert imot kan de være misvisende, gi et overdrevent bilde av legemidlets effekt og oppfordre allmennheten til å ha en lav terskel for inntak av legemidler. Legemiddelverket foreslår derfor en reklame-veiledning, og vil sette av en full stilling øremerket for tilsyn med norsk TV-reklame for reseptfrie legemidler.
NFA vil gjerne gjøre oppmerksom på at alle legemidler, også de reseptfrie, har potensielle bivirkninger, spesielt i høye doser og ved langvarig eller hyppig bruk. At nordmenn allerede utsettes for medisinreklame på nett og fra utenlandske TV-kanaler bør ikke være et argument for å tillate slik reklame verken på norsk TV eller på apoteket. Når Legemiddelverket antar at oppheving av reklameforbudet ikke vil skade folkehelsen, sies det indirekte at reklamen ikke vil føre til en økning av medikamentforbruket. Hvis dette stemmer kan man spørre seg hvorfor produsenter skulle ønske å betale for slik markedsføring. Heller enn å opprette en stilling på å føre tilsyn med en virksomhet som i dag er forbudt, burde Legemiddelverket bruke sine ressurser i et internasjonalt samarbeid for at misvisende, villedende og tendensiøs promotering av legemidler forbys i de landene som i dag kringkaster slik reklame. Legemiddelverket må heller være en pådriver mot overforbruk av legemidler gjennom sin vurdering av egnet markedsføring.
Med vennlig hilsen
Marit Hermansen May- Lill Johansen
Leder styremedlem