Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har sendt på høring forslag til endringer i regelverket for sykepenger og stønad ved barns sykdom (pleiepenger). Forslagene innebærer i hovedsak en forenkling av regelverket, blant annet for å legge til rette for ny modernisert saksbehandlingsløsning og er planlagt realisert våren 2021.
IKT-systemer fornyes, for mest mulig effektiv ressursbruk og minst mulig byråkrati i offentlig forvaltning. Dagens regelverk legger ikke alltid til rette for selvbetjeningsløsninger og automatiserte prosesser. Det er ønsket å automatisere saksbehandling, og derfor endre folketrygdloven for å innfri dette. Det stadfestes at forslagene ikke innebærer endringer i kompensasjonsnivå for sykepenger eller økt belastning for arbeidsgiver. Departementet foreslår i tillegg enkelte andre endringer av mer lovteknisk art.
§ 8-4 andre ledd: Aktivitetsplikt og § 8-8: Medvirkningsplikt
Begge pliktene har bortfall av sykepenger som reaksjonsform. Departementet mener det ikke er formålstjenlig at disse kravene er hjemlet i to ulike bestemmelser, men bør slås sammen. De foreslår at aktivitetsplikten flyttes til § 8-8. Endringen skal være av teknisk art, og ikke ha økonomiske konsekvenser.
NFA har ingen motforestillinger mot dette.
§ 8-7 femte ledd: tre tilfeller hvor sykepenger kan utbetales uten legeerklæring
dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon
dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, eller
dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid
I alle disse tilfellene er det ganske åpenbart for leger at det er poengløst å skrive legeerklæring, og at aktivitetsplikt bortfaller. Det er foreslått å fjerne unntakene, slik at kravet om legeerklæring er tilstede hos alle ved 7-8 ukers sykemelding. Dette kommer opp automatisk for de fleste i elektroniske løsninger. 90 % av sykemeldinger leveres digitalt, slik at denne dokumentasjonen allerede finnes. Det er altså et ønske om å fjerne bestemmelsen for unntak slik at samtlige sykemeldere må dokumenterer et evt bortfall av aktivitetsplikt. Det opplyses at «endringen vil tilrettelegge for høyere grad av automatisk saksbehandling, og det vil ikke være behov for å lage funksjonalitet for unntak». Det opplyses videre at det ikke vil ha konsekvens for den sykemeldte.
NFA er uenig i at dette ikke vil ha konsekvens for den sykemeldte. For eksempel for pasienter inneliggende i institusjon, hvor sykemelding med dokumentasjon/legeerklæring nødvendigvis ikke blir sendt innen 7-8 uker, vil dette kunne medføre stans i utbetalinger. Alvorlig syke pasienter vil ikke kunne passe på at sykemeldinger og riktig dokumentasjon blir sendt i tide. Vi er også usikre på hvordan dette blir om det er sykemeldinger sendt fra ulike sykemeldere, vil fortsatt automatisk krav om ytterligere dokumentasjon komme frem i skjemaene da?
NFA mener det er uhensiktsmessig fjerne unntakene, da det vil skape merarbeid for sykemeldere i saker som er opplagte, og som i dag representerer tilfeller som bør unntas fra aktivitetsplikt etter unntaksregelen. Videre er det uheldig for den inneliggende pasienten eller den alvorlig syke pasienten, som blir økonomisk skadelidende dersom slik legeerklæring ikke blir sendt. Dette vil ramme de pasientene som er mest økonomisk sårbare hardest. Stans i sykepengeutbetalinger kan ha svært alvorlig økonomiske konsekvenser for noen pasienter. Her må hensynet til pasientene og sykemelder ihensyntas mer enn behovet for å lage enkel progammeringsløsninger.
Det er svært viktig å fortsatt ha unntak der det er åpenbart er liten hensikt i å kreve ytterligere dokumentasjon. NFA ønsker fortsatt at systemet har mulighet for skjønnsvurderinger.
§ 8-9 tredje ledd: rett til sykepenger en begrenset periode under utenlandsopphold
Retten til sykepenger ved utenlandsopphold har tidligere vært skjønnsmessig behandlet. Det foreslås nå at dette skal begrenses til fire uker innenfor en tolv måneders periode. Det er slik det har vært praktisert, men rettspraksis har ikke gitt en entydig standard. Trygderetten har i flere kjennelser sagt at det må være en individuell vurdering.
For arbeidsavklaringspenger gjelder en øvre begrensning på 4 uker per kalenderår. «Departementet foreslår å endre loven slik at det (…) framgår at det er en forutsetning for å få rett til sykepenger under utenlandsopphold at det er avklart med arbeidsgiver og sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling.»
Det er angitt at det behandles 30 000 søknader om å beholde sykepenger under utenlandsopphold per år. Det det ikke opplyses om i teksten er at det vil medføre et betydelig merarbeid dersom sykemelder alltid må avklare at oppholdet ikke er til hinder for planlagt aktivitet og behandling.
NFA opplever at en fire ukers øvre grense er urettferdig overfor de pasienter som har sykdomstilstander som bedres i annet klima. Det burde opprettholdes en skjønnsmessig vurdering, slik at disse pasientene ikke blir tvunget til å oppholde seg i Norge for å motta sykepenger. Det er dessuten i slike tilfeller ofte diagnoseavhengig, slik at et krav om at utenlandsopphold må avklares med sykemelder vil medføre et betydelig og unødvendig merarbeid for sykemelder, men kunne blitt vurdert basert på diagnose og uten krav til økt dokumentasjon fra sykemelder.
§ 8-12 første ledd: de første 16 kalenderdagene eller to ukene
Formuleringen ønskes fjernet, da det er 16 dager som gjelder.
NFA er enig i at dette er en endring av teknisk karakter og støtter derfor dette.
§ 8-48 andre ledd: den som samtidig fyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene
Departementet sender på høring to alternative forslag til endring av bestemmelsen
Alternativ 1: Rett til sykepenger skal alltid benyttes først for alle som fyller vilkårene for sykepenger.
Alternativ 2: Rett til sykepenger skal benyttes først såframt sykepengegrunnlaget utgjør minst 2 G. Hvis sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G, kan bruker heller velge arbeidsavklaringspenger (forutsatt at vilkårene er oppfylt).
I mange tilfeller vil det være til medlemmets fordel om retten til sykepenger benyttes fullt ut, selv om nivået på arbeidsavklaringspengene for noen vil være høyere. Arbeidsavklaringspenger ytes som hovedregel i tre år. Dersom man ikke først benytter retten til sykepenger (i inntil et år), faller ett år med inntektssikring bort. Sykepenger gir også opptjening av rett til andre ytelser som dagpenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger, mens mottak av arbeidsavklaringspenger ikke gir tilsvarende opptjening. Både sykepenger og arbeidsavklaringspenger kan gi opptjening til foreldrepenger. Hovedvurderingen for pasienten vil være hvor lenge man antar at arbeidsuførheten vil vare.
Det kan være vanskelig for den enkelte å ta stilling til hva som er lønnsomt å velge, da det vil avhenge av forskjellen på nivået på de to ytelsene og hvor lenge man antar arbeidsuførheten vil kunne vare. Alternativ 1 vil ha negative konsekvenser for personer som har svært lavt sykepengegrunnlag og som i dag har rett til arbeidsavklaringspenger som er høyere enn sykepengegrunnlaget. Det gir en bedre sikring for disse pasientene å kunne velge om de ønsker sykepenger eller arbeidspenger ut fra sin individuelle situasjon.
NFA mener at det fortsatt bør være mulig å velge det enten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger ut fra en individuell vurdering.
Hvis ett av alternativene skal velges mener NFA at man bør ta mest hensyn til de svakerestilte i samfunnet, og særlig de med spesielt lav inntekt, og mener derfor alternativ 2 er riktigst.
§ 8-55 første ledd bokstav c: sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade
Bestemmelsen skal sikre at uføre med yrkesskadefordel ikke skal komme dårligere ut økonomisk samlet sett ved å starte å arbeide. Uførereformen har medført at uføregraden ligger fast, selv om uføretrygden blir redusert ved inntekt over inntektsgrensen, både løpende og gjennom etteroppgjøret. Uføre med varierende arbeidskapasitet kan da tilpasse seg sin egen inntektsevne og ikke terskler i regelverket. De risikerer ikke lenger en varig reduksjon i uføregraden dersom de i perioder har høyere inntekt enn opprinnelig forutsatt. Dersom inntektsevnen igjen blir dårligere, den pensjonsgivende inntekten faller bort eller blir lavere, øker utbetalingen av uføretrygden "automatisk" opp til innvilget uføregrad. Reglene om reduksjon og etteroppgjør sikrer at den uføretrygdede får en uføretrygd som blir redusert ut fra den faktiske pensjonsgivende inntekten i kalenderåret. Innføringen av ny uføretrygdordning fra 1. januar 2015 har derfor medført at det ikke lenger er behov for regelen i § 8-55 første ledd bokstav c.
NFA har ingen motforestillinger mot dette.
Folketrygdloven § 9-11: fjerne bestemmelsen som presiserer at man ikke har rett til pleiepenger ved mer enn 80 prosent tilsyn av andre
I forbindelse med pleiepengereformen i 2017 ble graderingsreglene endret, slik at det kan graderes ned til 20 prosent, mens det tidligere var en nedre grense på 50 prosent. I forbindelse med denne endringen ble det tatt inn en presisering av at dersom barnet har tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger ikke rett til pleiepenger. Presiseringen hadde en funksjon da det var tidskonto knyttet til antall dager med pleiepenger, og det var av betydning ikke å ha vedtak om pleiepenger i perioder hvor det ikke var utbetaling som følge av utstrakt tilsyn av andre. Med den nye ordningen er dette ikke lenger av betydning. Departementet foreslår derfor å ta ut denne presiseringen.
NFA støtter dette.
Folketrygdloven § 9-16: endring i krav til legeerklæring ved pleiepenger
Bestemmelsens første ledd sier at for å få rett til pleiepenger må det legges fram en legeerklæring fra den helseinstitusjonen i spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for behandlingen av barnet. I bestemmelsens tredje ledd kreves det at det etter åtte uker med pleiepenger settes fram krav på nytt, og at det legges fram en utvidet legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten. Da kravet til sykdommens alvorlighetsgrad for å motta pleiepenger ved pleie av barnet utenfor institusjon ble lettet i forbindelse med reformen i 2017, ble det viktig å sikre skillet mellom omsorgspenger og pleiepenger. Ved alminnelige, forbigående og mindre alvorlige sykdommer, som barnesykdommer, influensa mv er omsorgspenger den riktige ytelsen.
Grensen for hva som ble ansett som så alvorlig at det ga rett til pleiepenger ble markert med krav om legeerklæring fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Man ser nå at behandling og oppfølging like gjerne skjer utenfor institusjon. Det foreslås derfor å fjerne kravet om at det ved krav om pleiepenger må legges ved legeerklæring fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, og at det isteden kreves legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om denne arbeider i eller utenfor institusjon. Kravet om lege i spesialisthelsetjenesten er for å skille fra ordningen med omsorgspenger, som i følge departementet normalt behandles av fastlegen.
Departementet foreslår å fjerne kravet om at det alltid skal foretas ny behandling og vurdering etter åtte uker. Arbeids- og velferdsetaten skal isteden vurdere om vilkårene fremdeles er oppfylt ved forlengelse. Etaten kan da innhente den dokumentasjonen som er nødvendig for å vurdere vilkårene og eventuell gradering i den enkelte sak.
NFA mener at dersom pasienten ikke lengre er i institusjon vil det ofte være fastlegen som er oppfølgende instans, og ser derfor ikke at det er hensiktsmessig å opprettholde at legeerklæring skal skrives av lege i spesialisthelsetjenesten. Det kan være fastlegen er den som sitter med mest informasjon. NFA støtter fjerningen av kravet om ny vurdering etter åtte uker.
Med vennlig hilsen
Marte Kvittum Tangen Ingvild Vatten Alsnes
leder styremedlem