Norsk forening for allmennmedisin (NFA) takker for muligheten til å besvare denne høringen om forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning. Allmennleger samarbeider tett med helsesykepleiere, og svært mange allmennleger har kommunale bistillinger ved helsestasjoner og jobber således med helsesykepleiere i sitt daglige virke.
KD har bedt høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
NFA mener retningslinjen er noe omfattende, men innholdsmessig i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
NFA mener retningslinjen også ivaretar brukernes behov for kompetanse i tjenesten.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
NFA mener forskriften er overordnet og generell. Den gir utdanningsinstitusjonene god anledning til selv å sette preg på utdannelsen.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
NFA mener intensjonen om nasjonal standardisering for helseutdanningene er ivaretatt.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
I medisinstudiet er det fokusert mye på profesjonalitet som kompetanse. NFA lurer på om det er en spesifikk grunn til at dette er utelatt her?
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Denne delen er beskrevet i svært generelle termer med tanke på form og innhold, og NFA mener alle utdanningsinstitusjoner bør kunne gjennomføre en slik relevant praksisperiode i studiet.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
NFA mener noen av læringsutbyttebeskrivelsene er for omfattende. Under følger en noe mer detaljert gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsene:
Kapittel 2 paragraf 4a: «Kandidaten har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå.» Det kan med fordel føyes til «relevant» før helsefremmende og forebyggende (…), ellers blir læringsutbyttebeskrivelsen for uspesifikk og omfattende.
Kapittel 2 paragraf 4b: «inngående kunnskap om (…) politiske føringer». Det burde holde å kjenne lovverket og kunne utøve dette, ikke de gjeldende politiske føringer.
Kapittel 3 paragraf 4c: «inngående kunnskap om epidemiologi». Denne læringsutbyttebeskrivelsen er svært omfattende, epidemiologi er et stort fagfelt. En innsnevring eller spesifisering ville vært nyttig.
Paragraf 5 og 6 anses svært velegnet, og paragraf 7 tilstrekkelig.
Kapittel 3 paragraf 8d: setningsoppbygningen kan med fordel endres. Man veileder i prevensjonsbruk, men ikke nødvendigvis med bruker av «metoder». Imidlertid har man metoder for innsetting/uttak av prevensjonsmidler. I den grad man administrerer en tablett er det kvinnen selv som gjør det. Helsepersonell administrerer ikke langtidsprevensjon som for eksempel p-stav eller spiral.
Kapittel 4 paragraf 12c: skrivefeil i «kommuniserE».
Kapittel 5 paragraf 13a: NFA påpeker at det høres svært ambisiøst ut med «inngående kunnskap om teorier og metoder knyttet til ledelse (…)».
Kapittel 7 paragraf 19b: Vil ikke et valgfritt kunnskapsemne dekkes av paragraf 4 og 7a? Alternativt bør denne læringsutbyttebeskrivelsen omskrives.
I tillegg til de oppgitt spørsmålene har NFA noen ytterligere kommentarer. Under paragraf 2 står det «(sykdoms-) forebyggende». NFA stiller spørsmål ved hensikten med å ha sykdom i parentes. Slik setningen her lyder vil det være riktigst å skrive sykdomsforebyggende, og dersom man er i tvil om sykdom skal med, så er vår anbefaling at ordet strykes framfor å ha det i en parentes.
I samme avsnitt oppgis det at helsesykepleiere skal være «premissleverandør på helsefaglige og helsepolitiske områder». Dette er en ordlyd som ikke egner seg i verken en forskrift eller en nasjonal retningslinje.
Det står i forslaget at helsesykepleierstudentene har mulighet for avstigning etter 90 poeng. NFA går ut fra at det kreves 120 studiepoeng for å fullføre mastergraden. Det er ikke spesifisert hva konsekvensen av å avslutte studiene tidligere er. Blir man likevel helsesykepleier? Er studiet da tidsavgrenset til 1,5 år? Hvilken betydning har dette for praksisperiode? Dersom det betyr at man ikke skal skrive oppgave – hvordan blir disse læringsutbyttebeskrivelsene dekket av utdanningen (jfr paragraf 20a)?
Med vennlig hilsen
Marte Kvittum Tangen
leder NFA
Ingvild Vatten Alsnes
styremedlem NFA