Høring - Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisin

Departementet ønsker gjennom forskrift å sikre at kandidater får samme utdanning og kompetanse uansett utdanninginstitusjon. Departementet ønsker også tilbakemelding på om retningslinjene er gjennomførerbare, tatt utdanningslengde og praksisstudiene i betraktning. Det ønskes også tilbakemelding på om retningslinjen er tråd med tjenesten og brukerens behov samt om det samiske folks rett og behov blir ivaretatt.
NFA mener det er svært viktig med en bred og god paramedisinsk kompetanse da denne gruppen helsearbeidere ofte er først på plass både ved akutt ulykke, alvorlig sykdom eller ved sykdom og lidelser som ikke haster. Ofte er det paramedisinere som også står for transport av pasienter mellom ulike omsorgsnivåer og mellom ulike omsorgsinstitusjoner. NFA ønsker derfor å berømme Departementet med forskriften for å synliggjøre behovet for en felles og lik nasjonal utdannelse.
Først en generell betraktning på forskriften. Forskriften beskriver kravene med ulike termer, «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse». Hva disse ulike begrepene innebærer er ikke forklart nærmere. Dette er uheldig da de ulike utdanningsinstitusjonene kan tolke begrepene ulikt. Hva som menes med begrepene bør presiseres mener NFA.
Ellers synes de ulike kunnskaps- og ferdighetsmålene og den generelle kompetansen å være svært omfattende, men lite spesifikke. Et eksempel kan være samhandling der det under paragraf 13 a) står «har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling i team, herunder relevante perspektiver, teorier og modeller». Hvor mye eller lite, hvilken type av samhandling og hvilken rolle paramedisineren har i samhandlingen er dårlig presisert. Dette gjelder for de fleste punktene. Skal man oppnå likhet bør nok mange av målene i forskriften presiseres noe mer, i det minste med kommentarer.
NFA mener at departementet bør kunne spisse flere av målene slik at utdanningsinstitusjonene får muligheten til å forstå målene likt og derigjennom gi en lik utdanning til kandidatene.
NFA har liten kompetanse på den samiske befolknings rett og behov som særgruppe, men vil poengtere at rettighetene og tilrettelegging for behov står nevnt uten spesifikke mål eller tiltak i forskriften.
Når det gjelder praksisstudier mener NFA at 10 uker er for kort tid på alle de områdene listet i forskriften. Departementet burde vekte samhandling og kunnskap til andre fagområder i større grad da majoriteten av paramedisinere siden kommer til å havne i ambulansetjenesten. En gruppe som ikke er nevnt under praksisstudier er fastlegekontorene og fastlegene. I primærhelsetjenesten er det fortsatt fastlegene som står for den største delen av pasientbehandling også innen øyeblikkelighjelp. Det å forstå og ha kunnskap om hvordan en fastlege arbeider og et fastlegekontor fungerer vil være svært nyttig. Derfor mener NFA at det bør legges til rettefor og kreves at noe av praksisstudiene skal foregå ved et fastlegekontor.
Med vennlig hilsen

Petter Brelin                                                       Espen Storeheier
Leder                                                                   Styremedlem