Norsk forening for allmennmedisin takker for muligheten til å komme med innspill til nasjonal hjernehelsestrategi.
Hjernehelse er et vidt, upresist og omfattende begrep som er vanskelig å gi godt klinisk innhold. Det er ikke klart for oss hvilke sykdommer, funksjonsnedsettelser og tilstander som skal inn under dette begrepet. Departementet ønsker en strategiplan da «Hjernesykdommer rammer 1 av 3 i befolkningen, og sykdommene favner bredt – fra psykiske lidelser til akutte hodeskader, demens og andre sykdommer i hjernen.» ifølge departementets hjemmeside. NFA mener det vil være viktig å ikke fragmentere helsetjenesten inn i ulike grupper av organer eller sykdommer. I allmennmedisinen er det å se helheten meget viktig. NFA mener at en fortsatt fragmentering og silotenkning i helsetjenesten er uheldig, der kunnskapen om hele mennesket fort går tapt i en utvikling som i økende grad går mot spesialisering og subspesialisering.
Hjerne helse vil kunne omfatte alt fra nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons sykdom, MS, demens og ALS, via medfødte lidelser som Downs syndrom og cerebral parese til skader på hjernen som f.eks. hjerneinfarkt og traumatiske hjerneskader. Når det gjelder noen av disse diagnosene som eks. ADHD, autisme, angst og depresjon vil det være viktig å ikke kun se årsak som biologiske. I en strategi som den man planlegger å utarbeide må man se årsakssammenhenger spesielt hos barn der stimuli, utvikling, oppvekstforhold og miljøfaktorer vil kunne påvirke og i stor grad være med på å bestemme hvordan det endelige funksjonsnivået til pasienten vil bli. Det vil derfor i denne strategiplanen være viktig å se at det mest grunnleggende for helse generelt, og hjernehelse spesielt, er god og trygg oppvekst med økt fokus på forebygging av psykiske helseplager hos barn og unge. Dette for å unngå hjerneuhelse i voksen alder, noe Folkehelseinstituttet trekker frem som en betydelig folkehelseutfordring i fremtiden.
De fleste av disse sykdommene vil gi et betydelig funksjonsbortfall og tap av både arbeidsår, livsglede og selvbilde med mestringsfølelse for de som rammes. De fleste sykdommer og tilstander vil utredes og diagnostiseres i spesialisthelsetjenesten etter mistanke og henvisning fra primærhelsetjenesten. Dette medfører at det må foregå en god samhandling mellom de ulike nivåene både mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjeneste, men også mellom de ulike tjenestene i primærhelsetjenesten.
Fastlegen vil i denne tjenesten ha en viktig rolle, både som koordinator for tjenesten i primærhelsetjenesten og som premissleverandør og fortolker av informasjon fra spesialisthelsetjenesten. Den initiale rehabilitering og habilitering vil ofte foregå i spesialisthelsetjeneste, men den lange og viktige veien tilbake til et bedre funksjonsnivå må skje med hjelp og koordinasjon fra primærhelsetjenesten.
Det vil være viktig å forsøke å se personen med funksjonsnedsettelsen og ikke indentifisere pasienten utfra sykdommen. Disse tilstandene, sykdommene og skadene fører ofte til langvarige og til tider livslange funksjonstap. I slike tilfeller må pasientene lære seg å leve med dette tapet. Her vil samhandlingen og informasjonsgangen mellom ulike institusjoner i primærhelsetjenesten være avgjørende og fastlegen spille en særlig viktig rolle.
For pasient og fastlegen vil det da være svært viktig med rask vurdering av spesialist når dette er ønskelig og nødvendig. Lang ventetid både på behandling og habilitering /rehabilitering vil kunne forlenge funksjonstapet, eller i verste fall gjøre funksjonstapet permanent. Samtidig må man ikke utsette pasienter og befolkningen for unødvendige utredninger. Vi har et behov for en avklaring når det gjelder diagnostikk av demens. Det har lenge vært hevdet at det er viktig å diagnostisere demenssykdommene tidlig, vi har ikke funnet evidens for at tidlig diagnostikk hjelper pasientene på noen måte. Vi kan ikke se at det er faglig grunnlag for å gi råd om tidlig diagnostikk av demens. Vi ber om at strategiplanen diskuterer fordeler og ulemper med tidligdiagnostikk av demens og at man avstår fra en sjablongmessig anbefaling av tidlig diagnostikk dersom det faktisk er slik som vi antar, at det ikke er mulig å vise noen nytte for pasienten av dette.
En av hovedoppgavene i strategiplanen vil være å begrense og definere hva hjernehelse skal inneholde. I dag defineres hjernehelse på følgende måte: «Er et uttrykk for helsetilstanden knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet». Det vil være svært viktig å våge å sette en begrensning og god definisjon slik at de pasientene som faller innunder begrepet får den diagnostikk, behandling og oppfølging som trengs for å kunne få best mulig funksjon i en god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
NFA mener at Habiliteringsfaget trenger en betydelig styrking. En nasjonal handlingsplan for hjernehelse bør inneholde en tydelig og konkret opptrappingsplan for habilitering slik at tilbudet til barn med habiliteringsbehov blir godt og likt i hele landet..
Vi forventer at den nasjonale planen for hjernehelse omtaler og beskriver løsninger på den uverdige situasjon som rammer de som henvises til psykolog. Slik dette er i dag er dette helt uforutsigbart, pasientene må som regel selv finne en psykolog. Få andre pasientgrupper behandles så tilfeldig som de som trenger psykolog hjelp. Vi kan ikke se at det foregår noen form for prioritering til denne viktige tjenesten. Psykologtjenesten er ikke koordinert med andre deler av det psykiatriske helsetilbudet og de færreste psykologer er tilgjengelig på helsenett. Vi ber om at planen beskriver en bedre organisering med bedre forutsigbarhet for pasientene, bedre prioritering av pasientene og bedre integrasjon av psykologtjenesten med resten av helsevesenet.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Espen Storeheier
Styremedlem