Legeforeningen har mottatt invitasjon fra Kunnskapsdepartementet (KD) om å komme med innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning som skal legges frem våren 2017.
Statsråd Isaksen skriver blant annet i invitasjonen at høyere utdanning må ha «relevans for arbeids- og samfunnsliv», og refererer til Stortingsmelding nr. 7 fra 2014-2015 «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024» der det ene av tre overordnede mål er å «løse store samfunnsutfordringer».
NFA støtter ideene som fremsettes i statsrådens invitasjon om å styrke de akademiske institusjonenes undervisningsledelse, og målet om at det skal være like prestisjegivende å drive utdanning som å drive forskning.
Samtidig ønsker NFA å påpeke at styrking av allmennmedisinsk utdanning og forskning kan være med på å løse mange av de store utfordringer som det norske samfunnet og helsevesenet står overfor:
- Økt levealder med stor forekomst av kroniske sykdommer hos eldre og gamle.
- Økende tekniske muligheter for medisinsk behandling, en økning som overgår samfunnets samlede muligheter for å tilby behandling, og som reiser i mange tilfeller etiske spørsmål om hvilken behandling det er riktig å tilby.
- En stadig mer omfattende og komplisert helsetjeneste, med stor fare for fragmentering, feil og fremmedgjøring.
- Spredt bosetning, som gjør det krevende å tilby likeverdige helsetjenester til landets innbyggere.
Internasjonal forskning viser at en god primærhelsetjeneste samlet sett gir bedre helsetjenester, lavere kostnader og jevnere fordeling av tjenester i befolkningen. Kontinuitet i primørhelsetjenesten gir færre unyttige sykehusinnleggelser og tilsvarende økonomiske besparelser. Det er også en klar sammenheng mellom personlig kontinuitet og tillit i lege-pasientforholdet, som fører til økt selvrapportert pasientmedvirkning og etterlevelse av behandling.
De fleste pasienter i Norge får diagnostikk og behandling ivaretatt av sin fastlege - uten henvisning til spesialist eller sykehus. Den norske fastlegeordningen holder høy standard, og nye data fra Direktoratet for forvaltning og IKT viser at befolkningens og pasientenes tilfredshet med fastlegene og med fastlegeordningen fortsatt er svært høy og stigende.
Primærhelsetjenesten i Norge står likevel overfor store utfordringer. Blant annet må primærhelsetjenesten settes i stand til å arbeide mer koordinert overfor pasienter med kroniske lidelser og behov for sammensatte helsetjenester, slik det påpekes i rapporten «OECD Reviews of Health Care Quality: Norway 2014: Raising Standards». Dagens primærhelsetjeneste er fragmentert, faggruppene er «siloorganisert», dette hindrer koordinerte tjenester som får store følger for mange av pasientene og for utnyttelse av samfunnsressursene. Sammen med de overordnede samfunnsutfordringene som er beskrevet lenger oppe, tilsier dette at fastlegeordningen bør styrkes og at fastlegene bør få en sterkere ledelsesrolle innenfor primærhelsetjenesten.
Utvikling av primærhelsetjenesten forutsetter et egnet kunnskapsgrunnlag, både hva gjelder forskning og undervisning av fremtidige fastleger. Primærhelsetjenesten kan ikke basere seg på forskning og undervisning utført gjort i spesialisthelsetjenesten. I dag mangler man en god kunnskapsbase med grunnlag i forskning fra primærhelsetjenesten på en rekke felt. Dessuten foregår størsteparten av legeutdanningen på sykehusene og på spesialisthelsetjenestens premisser. Så lenge denne situasjonen får bestå, vil ikke primærhelsetjenesten være i stand til å gi pasientene den beste behandlingen.
I HelseOmsorg21-strategien er ett av ti hovedpunkter økt satsing på forskning og kunnskap knyttet til primærhelsetjenesten i kommunene. Denne satsingen er dessverre ikke fulgt opp i Stortingsmelding 26 (2014-2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste». NFA foreslår at grunnutdanningen av leger i Norge styrkes ved at større deler av utdanningen utføres i primærhelsetjenesten, og at det satses på å styrke allmennmedisinsk forskning. NFA mener videre at styrkingen av allmennmedisin i legeutdanningen i noen grad bør desentraliseres og at den bør knyttes til infrastruktur for et landsomfattende praksisbasert forskningsnettverk i allmennmedisin. En slik forankring av kunnskapsutviklingen i lokalsamfunnene vil øke samfunnets evne til å tilby likeverdige helsetjenester til innbyggerne uavhengig av bosetting.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Stefan Hjørleifsson
Styremedlem