Helsedirektoratet sender på høring reviderte læringsmål for de kliniske fagene i første del av ny spesialistutdanning (del 1). Læringsmålene skal erstatte de forskriftsfestede læringsmålene i vedlegg 2 til spesialistforskriften 16. januar 2016, som trådte i kraft 1. mars 2017.
Hovedformålet med del 1 er å sikre faglig kvalifisering av nyutdannede leger. Hensikten er at
legen gjennom arbeid under særskilt opplæring, supervisjon og veiledning skal få nødvendig
grunnleggende erfaring og praktisk rutine for videre spesialistutdanning.
I etterkant av forskriftsfestingen av læringsmålene har det kommet viktige innspill med hensyn til læringsmålenes utforming og innhold og behov for nødvendige endringer. Helsedirektoratet sier de har tatt innspillene til etterretning og ser at det er behov for en endring av de forskriftsfestede læringsmålene allerede nå, kort tid etter de ble forskriftsfestet. Legeforeningen var en av aktørene som kom med innspill til viktige endringer.
Helsedirektoratet har gjort følgende vurderinger:
- Læringsmålsformuleringen "å kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen" utgår.
- Læringsmålsformuleringene er harmonisert opp mot læringsmålene i del 2 og del 3 slik at begrepsbruk, beskrivelse av kompetansenivå og formulering av læringsmål blir lik for alle deler av spesialistutdanningen.
- · Enkelte viktige kliniske kompetanser er tatt inn som nye læringsmål eller som deler av
eksisterende læringsmål. - · Læringsmål 2, 16, 17, 61, 90 og 92 utgår.
- · Det er 38 læringsmål med uendret innhold, av disse er det gjort rene språklige presiseringer i 10 av læringsmålene.
- · Alle læringsmålene i psykiatri er uendrede.
- · Resterende læringsmål er enten nye læringsmål med helt nytt innhold eller justering av innholdet i eksisterende læringsmål.
NFA synes det er positivt at Helsedirektoratet har tatt til etterretning innspill fra fagmiljøene om behov for nødvendige endringer i læringsmålene for LIS 1.
Helsedirektoratet ber om innspill på:
- · om de reviderte læringsmålene er dekkende i forhold til kompetansebehovene i
årene fremover. - · om de reviderte læringsmålene gir et tilstrekkelig felles medisinskfaglig grunnlag for videre spesialistutdanning.
NFA mener foreslåtte endringer er en faglig forbedring av læringsmålene, det er ingen endringer som forringer kvaliteten.
Det vurderes som positivt at viktig klinisk kompetanse er satt inn som læringsmål, dette gjelder både endrede læringsmål for tjeneste både i spesialisthelsetjenesten og i allmennmedisin.
Viktige eksempler er:
For tjenesten i spesialisthelsetjenesten:
LM-08 Kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og selvstendig kunne legge transuretralt kateter hos menn og kvinner.
LM-11 Selvstendig kunne ta blodprøver fra vene og arterie, sette inn venekanyle, samt foreta subkutan, intramuskulær og intravenøs injeksjon av legemidler.
LM-21 Ha kunnskap om, selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon behandle akutte endokrinologiske tilstander, herunder diabetisk ketoacidose og hypoglykemi.
LM-30 Selvstendig kunne gjennomføre undersøkelse for blod i avføring og utføre anoskopi.Kunne utføre rektoskopi under supervisjon.
LM-32 Kunne gjøre en selvstendig klinisk vurdering av pasienter med perifer karsykdom, herunder kunne utføre Dopplerundersøkelse og måle ankel-arm-indeks.
Dette er viktige læringsmål også for den senere tjenesten i allmennmedisin, både på fastlegekontoret og på legevakt.
For tjenesten i allmennmedisin er viktige eksempler:
LM-76 I samråd med pasienten finne egnet prevensjonsmiddel. Under supervisjon kunne sette inn spiral og/eller p-stav.
LM-83 Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste hudsykdommene og selvstendig kunne utføre eksisjon og ta biopsi.
Imidlertid savner NFA mer spesifikke læringsmål for kompetanse i legevaktsmedisin. Slik læringsmålene er nå kan kompetansemål signeres inn etter at LIS 1 har deltatt på obligatorisk kurs i akutt medisin og hatt introduksjon på legevakt. NFA mener krav om læringsaktivitet, feks 5 legevakter, er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kompetanse i legevaktsmedisin.
- · om endringene i læringsmålene er en nødvendig faglig forbedring i forhold til de
allerede forskriftsfestede læringsmålene.
NFA mener endringen i læringsmålene er nødvendige faglige forbedringer.
- · om de reviderte læringsmålene er praktisk gjennomførbare
NFA mener hovedutfordringen for god opplæring av LIS (veiledning og supervisjon) er på læringsarenaene sykehjem, helsestasjon og legevakt, spesielt i de store byene hvor hovedveileder ofte ikke jobber på de samme arenaene. LIS 1 må ha tilgang til supervisjon av erfaren allmennlege, supervisør må alltid være tilgjengelig på samme arbeidsted.
LM- 68: spirometri, kan være praktisk vanskelig å gå gjennomført da ikke alle fastlegekontor har spirometri, forøvrig er alle læringsmål som angår praksis på fastlegekontor praktisk gjennomførbare.
NFA savner organ inndelingen fra den forrige oversikt over læringsmål og håper denne videreføres for å bedre oversikten. I høringsnotatet heter det at for allmennmedisin er læringsmålene nr 61, 90 og 92 utgått, hva med 60, 81 og 87?
Til slutt vil NFA påpeke behov for revisjon av LIS 3 læringsmål og anmoder at arbeidet med denne revisjonen starter så raskt som mulig. Det er også er behov for faglige forbedringer og behov for at klinisk viktig kompetanse taes med i læringsmålene som forskriftsfestede prosedyrelister
NFA er sterkt bekymret for gjennomføringen av LIS1 i kommunene. Det er liten bevissthet rundt og nesten ingen forberedelser til innføring av den nye utdanningen i kommunene. Det er blant annet ingen som ser ut til å forberede ibruktagelse av Dossier - det elektroniske verktøyet som skal brukes i denne utdanningen. Innføringen av LIS1 i kommunene vil kunne bli en fiasko dersom man nå ikke rakst etablerer gode prosesser for innføring i hele landet. Vi forventer at alle som skal starte med den nye utdanningen fra 1/9 i år møter kommuner som er vel orienterte, som er forberedt og som bruker det it verktøyet som LIS1 kandidaten har brukt gjennom sykehusdelen av utdanningen.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder Styremedlem