Sentralstyret har nedsatt en arbeidsgruppe for å utforme forslag til faglige krav til innhold, prosess, utforming og publisering vedrørende retningslinjer og veiledere. Legeforeningens formål med en slik satsing er å styrke den fagmedisinske aksen gjennom å stimulere og støtte arbeidet med å utforme og vedlikeholde faglige veiledere og retningslinjer. Arbeidsgruppens rapport er nå sendt på høring internt i Legeforeningen.
Det er et konstant og dynamisk behov for gode anvendelige veiledere og retningslinjer innen alle fagområder i medisinen. Endringer skjer fort og anbefalinger kan fort bli utdatert. Praksisutøvelse kan ofte bli en skjønnsmessig hybrid av ulike kilder i håp om å kunne gjøre et godt medisinsk håndverk.
Historisk har Legeforeningen laget både retningslinjer og veiledere innen avgrensede områder. Dette er ofte veiledere som har hatt stor legitimitet grunnet anvendeligheten bygget rundt nærheten til klinisk praksis. De holder ofte høyt faglig nivå, men er ikke laget med GRADE metodikk, og er dermed på et svakere anbefalingsnivå enn det man i dag søker å oppnå. Helsemyndigheter, spesielt Helsedirektoratet har laget mange veiledere og retningslinjer. Flere av disse har ikke vært klinisk rettet, og har ikke vært laget på bakgrunn av et etterspurt behov. Etter vårt syn er behovet i praktisk hverdag det viktigste premisset for om en retningslinje eller veileder skal lages.
I forslaget fra prosjektgruppen foreslås det at Legeforeningen skal være en viktig aktør i arbeidet med å utarbeide veiledere. Dette ser vi som svært sentralt både med tanke på kompetansen om hvilke behov som finnes, men også med den faglige nærheten til problemstilling som de fagmedisinske foreningene har. Det er foreslått at man internt i Legeforeningen skal lage egne veiledere. Man ønsker å legge seg tett opp til GRADE metodikken. Dette er svært ressurskrevende og forutsettes betydelig finansiering. Man kan se for seg at Legeforeningens fagavdeling kan besitte noe spesialkompetanse på metodikken, men å forvente at allmenne klinikere skal besitte nok kompetanse på dette virker ikke hensiktsmessig.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter forslaget om at Legeforeningen bør bli en enda viktigere premissgiver inn mot dette viktige arbeidet. Vi tror at det er viktig at det legges opp til økte ressurser til de fagmedisinske foreningene, gjerne gjennom en fondsstruktur. Dette vil kunne gi mulighet for å komme i gang med slikt type arbeid, men vi tror at det beste vil være å formalisere et slikt arbeid tydeligere inn mot myndighetene for å klare å sluttføre arbeidet på nivået som er ønsket.
Deloppdrag 1-4
I korte trekk støtter vi forslagene og refleksjonene som er skissert. Modellen med fondsfinansiering virker god. Vi er mer usikker på hva som skal kunne forventes av dugnadsarbeid av medlemmene. Man kan fort få inntrykk av at det meste av arbeidet er tenkt slik, noe som vi synes er en dårlig ide. Det er også store ulikheter innenfor foreningen, hvor mange av medlemmene har regelmessige overlegepermisjoner som kan benyttes til slikt arbeid, noe avtalespesialister og fastleger ikke har. NFA ønsker en mindre grad av dugnadsfinansiert ordning.
Med vennlig hilsen
Marit Hermansen Torgeir Hoff Skavøy
Leder styremedlem