Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for håndtering av hendelser med personskade forårsaket av kjemiske stoffer (C), farlige biologiske agens (B), radioaktivitet (R), nukleært materiale (N) og eksplosjoner (E) - CBRNE. Da slike hendelser er sjeldent forekommende, kan det ikke forventes tilstrekkelig ekspertise hos helsepersonell generelt til å håndtere dem. Hensikten med retningslinjen er således i hovedsak å hjelpe helsepersonell til å foreta raske og riktige valg i situasjoner som nevnt over. Den er også ment å fungere som et enkelt oppslagsverk over hvilke instanser som skal kontaktes. Dette er oversiktlig og godt ivaretatt.
I primærhelsetjenesten er det trolig B-agens som vil være hyppigst forekommende problemstilling. Imidlertid sorterer kun unormale utbrudd av infeksjonssykdom eller villet spredning av agens under begrepet ”CBRNE-hendelse”. Ved mistanke om slike tilfeller gjelder selvfølgelig varslingsplikt for helsepersonell.
Etter ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2013-2015 gjennomgikk Helsedirektoratet krisehåndteringen fra norsk side. En av erfaringene var at kommunene i denne perioden hadde ulik praksis med tanke på kontakt med smittevernoverlege. Det ble derfor anbefalt at spørsmålet om hvordan kommunene ivaretar dette ansvaret burde gjennomgås. Forslag til ensrettet praksis på dette området kunne med fordel tas med i retningslinjen.
Primærhelsetjenesten kan i mange tilfeller være første kontakt i CBRNE-hendelser. Selv om det ikke kan forventes at denne instansen har oppdatert kunnskap på feltet, må det tilstrebes mest mulig like rutiner også på dette nivået for beredskap og varsling.
Både CBRNE-senteret, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er helt sentrale aktører når det gjelder formidling av informasjon om viktige hendelser som kan ha stor innvirkning på folks helse. Koordinering av informasjonen er svært viktig for at befolkningen skal unngå forvirring omkring til dels sprikende anbefalinger. Det virker å være klare føringer for varslingsrutiner om hendelser i den akutte fasen (jf. Kapittel 2.4. Kontakt- og varslingsrutiner ved akutte CBRNE-hendelser). Imidlertid er det mer uklart hvem som overtar informasjonsansvaret i senere faser. Et eget avsnitt om retningslinjer for koordinering av informasjon ut til befolkningen savnes i høringsutkastet.
Retningslinjen gir tydelig og oversiktlig informasjon om hvem som skal varsles når uhellet er ute. Informasjonsflyten den andre veien virker imidlertid mindre strukturert også når det gjelder helsepersonell. Det anbefales tydeligere strategi for informasjonsflyt fra Hdir, FHI og CBRNE-senteret til landets kommuneleger og fastleger. NFA anbefaler at det er tydeliggjort hvem som skal varsles i hvilke situasjoner, hvilken kanal myndighetene skal benytte for å nå befolkning og helsepersonell og hvor helsepersonell og befolkning kan finne informasjon om situasjonen.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Lina Linnestad
Styremedlem