Høring: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Til Legeforeningen

29. mars 2016

Helsedirektoratet sender på høring forslag til nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og felles innholdsdel for de tre tjenesteområdene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Retningslinjen publiseres i digitalt format.  NFA ønsker å dele høringssvaret i to der vi først vil kommentere de mer overordnede og prinsipielle forhold ved retningslinjen. Vi savner en diskusjon av om den nåværende organiseringen av helsestasjonen er hensiktsmessig, om de forhold som berøres  i retningslinjen er de som er viktige for barn og unge i dagens samfunn,  og om ressursene i den kommunale omsorgen for barn og unge kunne være brukt bedre.

Folkehelseinstituttet beskriver utfordringene for dagens unge i rapporten: " Helse hos barn og unge - Folkehelserapporten 2014"( http://bit.ly/1pXAgGg )

  • Ulykker er årsak til om lag 10 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 0-17 år.
  • 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.
  • 8 prosent av barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre.
  • 410 000 barn har en eller to foreldre med en psykisk lidelse, og 90 000 barn vil ha minst én forelder som misbruker alkohol
  • Mellom 15 og 20 prosent av barn har overvekt/fedme

I tillegg ligger forekomsten av seksuelle overgrep mot barn i Norge på 8 - 22 prosent (jenter) og 1 -14 prosent (gutter) (forekomst varierer i ulike studier).

Sett i lys av denne rapporten er det naturlig å stille spørsmål ved om  retningslinjen er hensiktsmessig og innrettet mot å fange opp disse aspektene som truer mange barns helse. NFA mener at helsestasjonen i større grad bør  utvikles til en helsetjeneste som  kan jobbe forebyggende på gruppenivå for å hjelpe foreldre, barnehage og skole til å sikre barn  sunne oppvekstsvilkår samtidig som man arbeider med å identifisere og hjelpe de barn som på individnivå rammes av de tilstander og risikofaktorer som FHI peker på som  vesentlige problemer i barns oppvekstmiljø pr i dag. I dette samfunnsperspektivet fremstår ikke den foreliggende retningslinjen som hensiktsmessig. NFA mener at helsestasjonslegen kan være en viktig ressurs i et slikt gruppeorientert arbeid.

 

NFA ønsker også å kommentere retningslinjen slik den foreligger.

NFA ønsker å kommentere de deler av retningslinjen  som angår allmennlegens arbeid på helsestasjon og de delene som omhandler samarbeid mellom helsestasjonen og fastlegen.

Fellesdel:

Ledelse og styring

I retningslinjen står det at det er behov for internkontroll med skriftliggjøring av ansvars og oppgavefordeling på helsestasjonen. Det poengteres også at god ledelse er viktig og at ansvar for god ledelse ligger hos øverste leder i kommunen.

NFA synes det er positivt at retningslinjen påpeker behov for internkontroll med tydeliggjøring av ansvars og oppgavefordeling på helsestasjonen, men mener retningslinjen burde være mer konkret med anbefalt ansvarsdeling mellom helsesøster og helsestasjonslege. NFA mener også at beskrivelse av ledelse er for lite konkret, det bør være klare føringer for hvilke profesjoner som skal sørge for god faglig ledelse av tjenesten. 

Samhandling og samarbeid

I retningslinjen står det at det bør være skriftlige samarbeidsavtaler mellom helsestasjonen og de instanser de samarbeider med, inkludert fastlegen, for å avklare roller og ansvar.

NFA mener rollefordeling mellom helsestasjon og fastlege burde være tydeligere i retningslinjen. Helsestasjonens rolle er å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, fastlegens rolle er å drive diagnostikk og behandling. NFA mener at retningslinjen burde være konkret på hvordan avvikende funn og iverksatte tiltak skal kommuniseres til fastlegen. Det bør tydeliggjøres at  helsestasjonslegens hovedoppgave er å undersøke barnet. Dersom avvikende funn krever tiltak, bør dette kommuniseres til fastlegen . Helsestasjonslegen kan eventuelt starte en helt enkel utredning med kopi av resultatene til fastlegen. Helsestasjonen bør være behjelpelig med å formidle kontakt med fastlegen, elektronisk kommunikasjon er en forutsetning for et godt samarbeide mellom helsestasjon og fastlege.

NFA vil påpeke at det er svært viktig at kronisk syke barn følges opp av fastlege og at det tidlig etableres et godt samarbeid mellom helsestasjon og fastlege, f.eks. i ansvarsgruppe eller oppfølgingsteam. Spesielt for denne pasientgruppen er det viktig at det er en lege (fastlegen) som tar hovedansvar for oppfølgning og koordinerer behov for helsehjelp.

Retningslinjen nevner ikke hvilket utstyr som burde være tilgjengelig for helsestasjonslegen, hverken medisinsk teknisk utstyr eller IKT.

NFA mener det i retningslinjen burde stå hvilket medisinsk utstyr som skal foreligge på helsestasjonen. Det må også være et krav om at helsestasjonen kal ha IKT utstyr som gjør det mulig å kommunisere elektronisk med fastlegen og spesialisthelsetjenesten.

Opplysningsplikt til barnevernet

NFA synes dette kapittelet er konkret og tydelig og har ingen forslag til endringer.

Helsestasjon 0-5 år

Helseundersøkelse og helseopplysning

I dette kapittelet framkommer det hvor mange konsultasjoner barnet skal tilbys på helsestasjonen og hva som skal undersøkes på ulike alderstrinn.

NFA synes det er positivt at det er konkretisert i tabells form hva helsesøster og lege skal gjøre på de ulike alderstrinn. NFA mener pasientsikkerheten for barna svekkes ved at man overlater ansvar for oppgavefordeling (somatiske undersøkelser) mellom lege og helsesøster til hver enkelt helsestasjon. NFA mener det bør være ulike kolonner i tabellen for hva helsesøster og hva lege har ansvar for å undersøke. Oppgavefordeling for undersøkelse av syn, hørsel og språk bør være konkretisert. Viktige legeundersøkelser ved ulike alderstrinn bør framkomme i kolonnen for legeundersøkelse, f.eks. ved 6 uker: undersøkelse av øyne: rød refleks.

Somatisk undersøkelse av alle barn er screening. Screening skal kun gjøres når det er sikker kunnskap om at det man screener for gir effekt for pasientgruppen. NFA savner dokumentasjon på at de anbefalte undersøkelsen er i tråd med WHOs kriterier for screening. NFA stiller seg spørrende til nytteverdien av blant annet palpasjon av lymfestasjoner og palpasjon av abdomen.

 

Formatet på retningslinjen

NFA synes det er positivt at retningslinjen ikke lengre kun finnes i dokuments form som pdf fil, men er ”digitale”. Imidlertid mener NFA at lay-out kunne vært mere brukervennlig, det er problematisk med mange ”bilder” som medfører mye ”klikking” og det er vanskelig å holde oversikt over hvilke deler av retningslinjen som er lest/ulest. Søkefunksjonen er mangelfull.

 

Med vennlig hilsen

 

Petter Brelin                                   

Leder       

Bente Mjølstad

Nestleder

Sirin Johansen

Styremedlem