HDir har utarbeidet utkast til nasjonal strategi for persontilpasset medisin, som pr i dag er tatt i klinisk bruk på enkelte områder i spesialisthelsetjenesten. Forskjeller i kompetanse og teknologiløsninger, medfører ulikheter i tilbudet til pasientene. Feltet er i stor grad drevet av forskning og teknologiutvikling, noe som gir både muligheter og utfordringer for helsetjenesten. Overordnet målsetning for strategien er derfor en nasjonal samordnet utvikling og implementering i helsetjenesten.
NFA har følgende hovedkommentarer til høringsdokumentet:
- Begrepet ‘persontilpasset medisin’ er villedende – ‘presisjonsmedisin’ er en riktigere betegnelse
- Fokus på enkelttiltak som allerede er implementert er et fornuftig utgangspunkt
- Det samme gjelder fokus på et likeverd tilbud og en bærekraftig medisin
- Det savnes mere refleksjon rundt åpenbare etiske utfordringer
- Strategien omhandler ikke mobil-helse – et område med eksplosiv vekst, potensiale for økende overdiagnostikk og uoversiktlige konsekvenser spesielt for primærhelsetjenesten
Benevnelsen persontilpasset medisin er villedende - ettersom den gir inntrykk av dette er en medisin som er i tråd med nåtidens ønsker om en mere helhetlig og pasient/person-sentrert medisin dvs en medisin som i større grad lytter til og involverer pasientene som personer. Det er åpenbart noe retorisk besnærende ved å referere til en person i dette tilfelle – men det er ingenting i denne høyteknologiske medisinen som peker på at "personen" står i høysetet. Presisjon medisin er et eksempel på et mere treffende og presis betegnelse i denne sammenheng. I rapporten brukes ulike begreper om hverandre noe som også er uheldig og kan skape kilder til misforståelser.
Rapporten beskriver hvordan helsevesenet har utviklet seg fra å tenke at ‘one size fits all’ til å bevege seg i en retning hvor man nå i større grad tar utgangspunkt hvert individs unike biologi mtp på skreddersydd forebygging og behandling av sykdom. Man unnlater her å nevne bl.a sammenhengen mellom biologi og biografi - epigenetikk og genetikk dvs innvirkninger av livserfaringer på menneskets biologi – en kompliserende faktor som må være med i det store bildet når man skal se på hvilke faktorer som virker sykdomsfremkallende eller helsefremmende i menneskers liv.
Rapporten fokuserer i hovedsak på enkelttiltak som allerede er implementert i spesialisthelsetjenesten - - særlig innen kreftbehandling og sjeldne sykdommer (f eks genetisk veiledning for enkelte typer kreft) og medikamenttilpassing til enkeltindividers biologi. Dette er et fornuftig utgangspunkt. Man er særlig opptatt av at helsetjenesten må være bærekraftig og skape et likeverdig tilbud, noe som er i tråd med viktige prinsipp i dagens helsetjeneste. Når det gjelder etiske utfordringer i dette nye faglige landskapet er dessverre rapporten sørgelig tynn; hvordan håndterer vi den raskt økende kunnskapen om f.eks. potensielle sykdomsskapende gener – som ofte kan påvises lenge før man har rukket å utvikle effektiv behandling? Dette spørsmålet er allerede i dag aktuelt og vil ikke bli mindre i fremtiden hvis man setter hel-genom-sekvensering i system. Den tette koblingen mellom klinikk og forskning hadde også fortjent et eget kapittel med etisk refleksjon. Beskrivelsen av hvordan man ser for seg at pasienter skal kunne bevege seg mellom det å være pasient i klinikken og et forskningsobjekt i forskningsprosjekter er særlig utfordrende. En slik glidende overgang – med uklare grenser for når man er pasient og når man er forskningsobjekt – vil helt klart utfordre vårt ideal om at pasienter skal føle seg fri til å takke nei til å delta i forskningsprosjekter uten at dette må grunngis.
Allerede tidlig i rapporten kan man lese at man i denne sammenheng ikke kommer til å ta stilling til og diskutere mobil helse og selvtester av ulik art. Dette kan ikke anses som noe annet enn et stort feilgrep.
Vi har i dag bare sett begynnelsen på en trend for "overvåkningsmedisin" som springer ut i fra håp og tro på at det er mulig å identifisere og kontrollere all slags risiko – og dermed kunne forutsi hva som vil gjøre oss syke og føre til tidlig død. Smartphone-teknologi utvikler seg raskt med et utall av helse-app’er. Her stå enhver fritt til kontinuerlig å kunne overvåke sin egen kropp 24/7 med overvåkning av f.eks. hjertefrekvens, blodtrykk, puls, søvn, hjertelyden av et foster, føflekk endringer osv osv.
Markedet for mobil-helse og andre selvtester er ikke regulert eller under noen som helst kontroll. Det er frislipp av alle mulig typer selvtester og biomarkører på apotek og tilgjengelig gjennom internettbutikker. Dette markedet har potensiale for et stort omfang med uoversiktige konsekvenser. Det finnes pr i dag ingen vitenskapelige kunnskap om positive effekter eller mulige utilsiktede negative effekter, hvilket er sterkt bekymringsfullt. Det genereres en økende mengde av individuelle helsedata som vi ikke vet hva vi skal gjøre med eller hvordan vi skal fortolke. Sannsynligheten for at disse dataene havner på fastlegenes bord er stor - og vi finner det høyst merkverdig at man ikke har sett behovet for å lage en strategi for hvordan dette skal håndteres . Det må stilles krav til - og jobbes for - vitenskapelig dokumentasjon på mulige positive effekter og mulige utilsiktede negative effekter av slike målinger. Faren for økende overdiagnostikk – et annet fokusområde for helsemyndighetenes oppmerksomhet – er overhengende ved denne utviklingen. NFA mener dette er gode grunner til også å lage en strategi for dette området og at myndighetene – som ønsker å jobbe for en kunnskapsbasert helsetjeneste - ser på muligheten for å gå inn og regulere tilgang til selvtester i f.eks apotek.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Bente Prytz Mjølstad
Styremedlem