Flere rapporter de senere årene har pekt på utfordringer og mangler i helse- og omsorgstjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og deres familier og pårørende. Dette har konsekvenser for livskvalitet og helsen til personer med utviklingshemming og deres familie og pårørende. Formålet med veilederen "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming" er å bidra til gode tjenester til denne gruppen. Formålet er å bidra til kunnskapsbasert praksis, riktige prioriteringer, god samhandling og redusert uønsket variasjon i kommunene.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er positiv til at det utarbeides en slik veileder, og formålet er godt.
NFA mener det må tydeliggjøres hvem skal være ansvarlig for at pasienten settes opp til årlig helsekontroll hos fastlege. NFA anbefaler at kommunen, gjerne ved primærkontakt eller virksomhetsleder, har dette ansvaret. Dette fordi fastlegeordningen ikke baserer seg på oppsøkende virksomhet, i tillegg kan det skje fastlegebytter. Et uklart ansvarsforhold for organisering av disse kontrollene kan medføre at de uteblir, noe som ikke er ønskelig.
Fellesorganisasjonen (FO) har nylig gjort en kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemning (https://www.fo.no/getfile.php/1330664-1598358898/Filer/Rapport%20komp%20i%20tjenester%20til%20utviklingshemmede.pdf), denne viser at det er svært høy forekomst av deltidsstillinger i tjenester for utviklingshemmede. Hele 69 % av alle ansatte jobber deltid. Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle ansatte er 63 %, for ansatte uten formell utdanning er den 41,6 %, mens for vernepleiere er gjennomsnittlig stillingsprosent 86 %. En tredjedel (33,2 %) av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede har ikke formell kompetanse. NFA støtter behovet for nødvendig kompetanse hos tjenesteytere til personer med utviklingshemning, noe som er en forutsetning også for å få til godt tverrfaglig samarbeid.
NFA ser viktigheten av best mulig oppfølging etter kontrollen. Det synes ikke hensiktsmessig å skrive ut journalnotatet på papir for å levere dette til pasienten slik forslaget er i høringen. Journalen er legens arbeidsverktøy, og ikke beregnet for slik bruk. Informasjonen som deles ut bør være tilpasset pasienten eller andre som skal motta opplysningene. Det foreligger ofte etter kontrollene er en kort, skriftlig oppsummering av videre plan. Denne bør som hovedregel sendes som elektronisk dialogmelding til den som har ansvar for å følge opp. Dette er en gruppe pasienter som gjerne har kontakt med flere ulike behandlere og ivaretas av kommunen, de er avhengig av god informasjonsflyt og samarbeid mellom instansene.
I kapittel 6 under punktet «kommunen skal sørge for god legemiddelhåndtering hos personer med utviklingshemning» beskrives at fastlegen i samarbeid med pasienten/pårørende og kommunen skal ha ansvar for å lage en avtale om bestilling og oppbevaring av medisiner, istandgjøring av dosett/multidose/medisindispensere og støtte til å ta medisinen selv. Dette er avtaler som virksomhetsleder må ha ansvar for at inngås. Fastlegen har ansvar for at gjeldende medisinliste er oppdatert og også for denne pasientgruppen vil en snarlig innføring av PLL (Pasientens legemiddelliste) være til stor nytte.
Med vennlig hilsen
Marte Kvittum Tangen Katrine Prydz leder NFA styremedlem NFA