Arbeids- og sosialdepartementet har sendt NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet på høring. I utredningen drøftes forholdet mellom juridiske, moralske og praktiske aspekter ved problemstillinger som oppstår når noen av samvittighetsgrunner ønsker å reservere seg fra pålagte oppgaver i yrkeslivet. Utredningen foreslår ikke lovendringer og anbefaler ikke en generell lovfesting av reservasjonsrett i arbeidslivet. I tillegg bør lovfesting av reservasjonsrett for spesifikke problemstillinger ifølge utredningen kun brukes unntaksvis. På den andre siden gis det i utredningen råd om hvordan det praktisk kan legges til rette for at den enkelte kan utføre sitt arbeid i overensstemmelse med egen samvittighet, samtidig som det tas tilstrekkelig hensyn til berørte parter som arbeidsgiver, kollegaer, kunder og pasienter.
Norsk forening for allmennmedisin takker for den innsiktsfulle og balanserte drøftingen av et særdeles komplisert tema i denne utredningen. NFA støtter utredningens overordnede anbefaling om ikke å innføre en generell lovregulering av arbeidstakeres og yrkesutøveres reservasjonsrett. NFA er også enig i anbefalingen om at også vedrørende spesifikke problemstillinger bør reservasjonsretten og dens begrensninger så langt det lar seg gjøre håndteres moralsk og praktisk uten lovregulering. NFA mener det er riktig å opprettholde moralens betydning i det offentlige rom, og at lovregulering sannsynligvis ville gi mindre rom for dialog om moralske anliggender og dermed også for fornuftige lokale tilpassinger.
Samtidig vil NFA berømme at utvalget som har skrevet denne utredningen for å fremheve at når personlige overbevisninger skal få konsekvenser i offentligheten, så er ikke disse overbevisningene lenger kun en privatsak. Utvalget mener at én av forutsetningene for å gi anledning til å reservere seg fra pålagte oppgaver er at ønsket om å reservere seg bygger på en dyp og viktig overbevisning, og at vurderingen av om overbevisningen i virkeligheten er «dyp og viktig» ikke kun skal baseres på arbeidstakerens eller yrkesutøverens påstand om at så er tilfellet.
NFA støtter med andre ord det syn at når en person mener at hans eller hennes moralske overbevisninger tilsier en annen praksis enn det som forventes ut fra pålagte oppgaver så påhviler det denne personen en plikt til å gjøre også begrunnelsene for disse overbevisningene tilgjengelige for vurdering.
Utover dette generelle, ønsker NFA spesielt velkommen omtalen av fastlegenes situasjon. På den ene siden er vi enige i fremstillingen av hvordan plikten til å ivareta pasientens behov begrenser fastlegens anledning til å reservere seg fra pålagte oppgaver. På den andre siden er det også vektige grunner til at fastlegens moralske overbevisninger likevel bør respekteres så langt det lar seg gjøre.
Det er viktig at utredningen påpeker det forhold at flertallet av fastlegene i Norge er selvstendig næringsdrivende, som inngår avtale med den enkelte kommune om å levere helsetjenester som kommunen er pålagt gjennom lov – for å sikre borgernes rett til helse. Vi er glad for at utvalget argumenterer for at selvstendig næringsdrivende bør ha de samme rettigheter som fast ansatte arbeidstakere. Dette vil være av særlig relevans for fastleger der noen er fast ansatt mens andre – gjerne i samme kommune – er næringsdrivende. Det vil ikke være rimelig å behandle fastlegers samvittighetsspørsmål ulikt på bakgrunn av deres ansettelsesforhold.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Stefan Hjørleifsson
Styremedlem