Rusreformutvalget ble oppnevnt 23. mars 2018 og leverte sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i desember: NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp.
Ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler anbefales overført fra justissektoren til helsetjenesten.
Fra straff til hjelp
NOU-en beskriver en ny modell hvor politiet avdekker, pålegger oppmøte i en Rådgivningsenhet for narkotikasaker som videre kan henvise til oppfølging i ordinært tjenesteapparat. Modellen frem til oppfølging er godt beskrevet i skissen figur 14.1 s 298.
Det fortsatt er kun politiet som skal ha hjemmel til å undersøke bruk av narkotika uten samtykke og det er kun politiet som kan pålegge oppmøte for rådgivningsenhet som foreslås opprettet. Rådgivningsenheten kan fungere som et kontaktpunkt for å melde behov for råd, veiledning, hjelp og bistand fra helse- og velferdstjenester fra ikke-offentlige aktører eks foreldre, fastlege, skolehelsetjeneste, utekontakt og arbeidsgivere (NFA bemerker at vi betegner flere av disse aktørene absolutt som offentlige). Ved samtykke kan kartlegging og oppfølging for effektiv samordning av tilbud iverksettes uten pålegg om oppmøteplikt.
Ved sannsynlighetsovervekt for bruk eller ervervet narkotika til eget bruk skal det pålegges oppmøte for Rådgivningsenheten for narkotikasaker.
NFA støtter i utgangspunktet at personer med rusmisbruk skal få hjelp og ikke straff. Mye av den hjelp som skal gis må være helsehjelp. NOU-en viser til en brukerplanrapport fra 2018 hvor det fremgår at fastlegen er den mest brukte kommunale helse- og omsorgstjenesten for personer med rusproblemer. 80% av alle hadde vært i kontakt med fastlegen siste år. Fastlegens rolle i hvordan hjelpen skal gis er ikke detaljert nok beskrevet og reformen må følges opp med en behandlingsreform. Målsettingen er å minske den personlige belastningen og stigma knyttet til straff, samt å lovfeste likeverdig oppfølging i alle kommuner. NFA støtter at dette er bra for den enkelte pasient, men ser samtidig at det kan få uheldige konsekvenser for f.eks foreldres mulighet til å følge opp barn og det vil også utgjøre et samfunnssikkerhetsproblem.
Det er viktig å gi reell hjelp og rådene som gis må fungere så godt at de oppleves som attraktive og må føre til endring.
NFA støtter at helsepersonell ikke skal få nye undersøkelseshjemler for å avdekke bruk av narkotika eller befatning med narkotika til eget bruk, uten samtykke fra pasienten. Dette er viktig for å ivareta tillitsforholdet.
Somatisk helse
Faglandsrådet i Legeforeningen vedtok på siste Faglandsråd en resolusjon om å redusere overdødelighet av somatisk sykdom blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller ruslidelse. Pasienter med ruslidelse dør flere år tidligere enn resten av befolkningen og en stor del av overdødeligheten skyldes også i denne pasientgruppen ikke overdoser eller direkte følger av rusmisbruk, men somatisk sykdom som det finnes behandlingsmuligheter for (eks hjerte-kar sykdom, kreft og lungesykdommer). En rusreform må inneholde tiltak som medfører bedre ivaretagelse av helsetilstand når målet er hjelp og ikke straff.
Personer med ruslidelser må fritas fra å betale egenandeler i helsetjenesten. All kontakt med helsetjenesten må være gratis for personer som velger å samtykke til de råd de får fra den rådgivende enheten.
Utvalget foreslår at det på ingen måte skal sanksjoneres overfor personer som etter å ha mottatt informasjon i møtet med rådgivningseneheten avslår tilbud om hjel eller behandling knyttet til sitt rusmiddelbruk. Det vil bli en utfordring å håndtere gjentatte avslag om tilbud om hjelp.
Journalføring
I kapitel 16.6.1 beskrives hvordan registering av pålegg om oppmøteplikt og obligatorisk rådgivningssamtale skal foregå. Utvalget forslår av økonomiske (kostbart med nye IT-løsninger) og tidsmessige hensyn at registering av meldinger fra politiet, samt opplysninger fra gjennomføring av møter i den Rådgivende enheten inntil videre arkiveres i dagens journalsystemer i helse og omsorgstjenesten. Slik det er beskrevet ser det ut som det er tenkt registering i pasientens fastlegejournal. Dette er ikke uproblematisk av flere hensyn og må påpekes. Dette vil være opplysninger som ikke nødvendigvis har helsemessig karakter og hjelpetiltakene kan være noe helt annet enn helsehjelp. Det at opplysningene skal arkiveres i helsejournalene på fastlegekontor kan få store konsekvenser også for fremtidige forsikringssaker og reiser store personvernproblemer.
Forebygging - barn og unge
Tiltak som kan forebygge rusmisbruk må prioriteres. Hvordan drivere (utenforskap, media, sosiale forhold, økonomi, ulikhet i helse, traumer, psykiske problem i familier, oppbrutte familier etc) for rusmisbruk kan reduseres må beskrives bedre.
Det er viktig med god tilgang på helsehjelp hos fastlegen for alle barn og unge, uavhengig av egen eller foresattes økonomi. NFA mener alle barn og ungdommer opp til 20 år skal få dekket egenandel ved legebesøk.
Det er viktig å være oppmerksom på mindre mulighet for involvering fra foresatte da taushetsplikten i helsevesenet er 16 år. Det er ikke samsvar med det NOU skriver om mindreårige (under 18 år) og det som er myndighetsalder i helsevesenet (16 år). Utvalget forslår at foresatte til den mindreårige (under 18 år) kan innkalles til rådgivningsenheten, det må da tas hensyn til at det ikke kan diskuteres taushetsbelagte helseopplysninger uten samtykke fra ungdommen.
Rådgivningsenhet
Under pkt 16.2.4.3 beskrives forslag til sammensetning av kompetanse i Rådgivende enhet for narkotikasaker slik: medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, erfaringsbasert og barnevernfaglig (ved behov). Utvalget foreslår at kravet om medisinsk faglig kompetanse kan ivaretas gjennom avtale mellom kommuner og fastleger, jf. Fastlegeforskriften §12. Det presiseres at lege ikke trenger å ha utøvende funksjon, og altså ikke må delta i møtet med vedkommende som er ilagt møteplikt for rådgivningsenheten. NFA mener det må være en lege med inn i disse møtene, men ser ingen beskrivelse av hvordan dette skal løses organisatorisk. Hvorvidt det skal være lønnet kommunale timer, hvilke fastleger som skal delta osv er ikke beskrevet. Hvis rådgivningsenheten skal gi reelle og konkrete råd til videre helsehjelp må det være legekompetanse i enheten. Kommuneoverlegen er ikke nevnt med ett ord i NOU-en. For den enkelte person med ruslidelse vil det være størst nytte av at det er fastlegen som kjenner dem, helsetilstand, ressurser, tidligere utfordringer, framtidige muligheter, familie og sosialt osv. Vi er usikre på hvor godt dette frivillige tilbudet vil fungere, det å endre et rusmisbruk krever motivasjon og endringsvilje. Det må være gode modeller for å gjøre rådgivningsenhetene og påfølgende oppfølging attraktivt.
Terskelverdier
NOU-en er tydelig på at dette ikke er legalisering av narkotika, all befatning som ikke er innehav og erverv til eget bruk, uansett kvantum, skal fortsatt være straffbart. Innehav av narkotiske stoffer som overskrider terskelverdier er straffbart uansett. Vi i NFA har ingen fagkompetanse til å vurdere de terskelverdiene som er satt, men det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er tatt hensyn til kombinasjon av ulike stoffer og terskelverdien for f.eks cannabis er fra FHI angitt å være langt over 100 brukerdøgn for ikke-tilvendte brukere og mellom 20-40 brukerdøgn for tilvendte brukere. Dette er urimelig høye terskelverdier. Det bør være realistiske terskelverdier for å kunne straffe distribusjon og salg.
Det er også viktig å være oppmerksom på differansen mellom dose nødvendig for å få rus og hvilken dose som medfører somatisk skade, nedsatte kognitive og psykomotoriske ferdigheter.
Samfunnssikkerhet og autorisasjon
Jf. Helsepersonelloven § 56 kan Statens Helsetilsyn tilbakekalle autorisasjon dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av bl a bruk av narkotika og jf § 63 kan Helsetilsynet tilbakekalle retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B dersom det anses uforsvarlig. Når besittelse og bruk av narkotika ikke lenger skal være straffbart vil det heller ikke bli straffesaker. Det vil bli et endret beviskrav og dette kan medføre vanskeligheter med å rettferdig behandle saker etter Helsepersonelloven. Hvordan varsling skal gå fra politiet til Helsetilsynet er ikke beskrevet. Hvilke beviskrav som stilles før varslinger sendes blir også uklart. Det er viktig at hensynet til allmennhetens tillit til helsepersonell fortsatt ivaretas, slik at det kan ikke kun være regulert gjennom pliktmessig avhold under (og 8 t i forkant av) arbeid. Ved rusmisbruk må det fortsatt også være slik at helsepersonells tilgang på A og B preparater begrenses og kontrolleres.
En fjerning av straff vil også reise mange andre samfunnssikkerhetsspørsmål, som ved allminnelig førerrett, våpenlisenser, yrkessjåfører osv.
Generelt er NOU 2019: 26 preget av grundige juridiske vurderinger, men mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff.
Med vennlig hilsen
Marte Kvittum Tangen
leder