Formålet med dette forslaget er å gjøre tjenesten mer tilgjengelig for brukerne. Tiltaket er en oppfølging av Primærhelsemeldingen.
Det er i dag primært fastlegene som henviser til fysioterapi. Fysioterapeuten har i dag et selvstendig ansvar for oppfølging og behandling av egne pasienter. Det hevdes i forslaget at «For mange pasienter medfører dagens ordning et legebesøk som ikke gir merverdi for oppfølging eller behandling. Konsultasjonen innebærer ekstra kostnad for både pasienten og folketrygden i form av egenandeler og refusjoner. I tillegg tar det lengre tid før oppstart av behandling hos fysioterapeut. » I tillegg mener departementet at fastlegen vil kunne spare verdifull tid til andre oppgaver og oppfølging av mer trengende pasienter.
«Legekonsultasjonen gir ikke merverdi og det skjer ingen behandling» er en uforståelig og udokumentert påstand. Dette viser en bekymringsfull dårlig innsikt både i primærhelsetjenestens dynamikk og i innholdet i en legekonsultasjon. De fleste konsultasjoner som dreier seg om muskel skjelett plager ender ikke med henvisning til fysioterapeut. Det skjer en reell og viktig triagering og prioritering av pasientene på fastlegekontoret. Legen kjenner hvilke tilstander som har dokumentert effekt av fysioterapi og hvilke tilstander det ikke er riktig å sende til fysioterapi. Denne kunnskapen har ikke pasientene og med dette forslaget virker det som om departementet heller ikke kjenner til behovet for prioritering av en tjeneste det er knapphet på .
Departementet arbeider også med en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, herunder kvalitets- og funksjonskrav. De to tiltakene skal implementeres samtidig.
NFA ser de siste årene at gjeldene retning fra helsemyndighetene stadig fører til vridning mot at de som trenger det minst får mest. De svakeste taper i kampen om ressursene og helsetilbudene. På et overordnet nivå er vi redd for at denne endringen trekker i samme retning. Tidligere er det foreslått fjerning av refusjon for enkelte diagnoser for fysioterapi, noe vi støttet, men det legger sterke føringer for utforming av tjenestene. Faglighet, økonomi og riktig prioritering må ha høy prioritet når man skal endre tjenesten. Det må også rettes fokus på tilgjengelighet, slik at de som trenger fysioterapi og som kan ha nytte av det, faktisk får det fremfor andre grupper som egentlig ikke har effekt av fysioterapi, eller som kan hjelpes med andre behandlingsformer.
Dokumentasjon
Det refereres til tidligere tall fra tiden før manuellterapeuter og kiropraktorer fikk opphevet krav om henvisning. Forsøksprosjektene beskrives som besparende og effektiviserende i prosjektfasene og rekvirering av bilder ble gjort sjeldnere. Det ville vært formålstjenlig med følgeforskning for å se om disse tallene holdt seg. Vi minner om at det i sin tid ble argumentert med at man blant annet ville få ned sykemeldingsfrekvens når man fjernet henvisningsplikten til manuellterapeuter og kiropraktorer – det synes ikke å ha skjedd. Bildediagnostikk vil sjelden være aktuelt i starten av et slikt sykdomstilfelle, det er mer når behandler eller initial behandling ikke har forventet effekt. Da er ofte sykemeldingstiden blitt så lang at fastlege har overtatt sykemeldingen og dermed vil være den som ofte bestiller bilder.
Avlastning av fastlegene
Fastlegene jobber mye og har gjennom årene vist stor tilpasningsdyktighet. At fastlegene gjennom årene stadig blir tilført nye oppgaver er også velkjent. Diskusjonen om avlastning og beslutninger, hva vi bør prioritere og hva vi bør prioritere mindre, ønsker vi å være en del av. Tiltaket som innføres her for å avlaste oss, starter i feil ende. Det vil være mer fornuftig at departementet hadde en tettere dialog med oss som faktisk jobber i primærhelsetjenesten og om man hadde spurt hvordan prioritering og oppgaveoverføring best skal skje. Vi ønsker å kunne tilby rask og god fysioterapi behandling til de i vår kommune som trenger det mest - de med rehabiliteringsbehov, opptrening etter operasjoner, folk med nevrologiske sykdommer osv. Disse, som sykehusene henviser til fastlegen med ønske om fysioterapi tjenester, vil nå fortrenges til fordel for velfungerende mennesker med mindre muskelplager som søker fysioterapeuten direkte.
Samhandling
Samhandling mellom fastleger og fysioterapeuter må være nøkkelen for et godt system. Vi hadde forventet og ønsker oss et system som bygger kontakt mellom fysioterapeuter og leger. Fragmenteringen som det legges opp til setter oss langt tilbake i tid. Fysioterapeutene må pålegges føringer på hva de kan utføre og på hvilken indikasjon. Epikrise til fastlege etter endt behandling, sendt elektronisk må forventes. Pasientene må kunne møte et like forutsigbart offentlig helsevesen som de gjør på fastlegekontor og sykehus. Det betyr at man ikke kan legge på gebyrer eller tillegg utover fremforhandlet avtale.
Økonomi
Rapporten legger frem et regnskap som anslår 8 mill i sparte refusjoner til fastlegene som følge av at henvisningskravet fjernes. Regnestykket er satt opp i ingenmannsland og bærer preg av at de som har trykket på kalkulatoren har hatt liten innsikt i hva det er de regner på. Det er ca 50% av landets fastleger som er spesialister i allmennmedisin og som mottar refusjon utover egenbetaling fra pasientene ved en konsultasjon. Halvparten av dagens ordinære konsultasjoner utløser dermed ikke refusjonskrav, bare egenbetaling av pasienten. Det betyr at dersom deres antagelse om antallet konsultasjoner er riktig, er den korrekte summen ikke 8 mill – den er 4 mill. Dette regnestykket er åpenbart feil da det ikke finnes gode tall på dette. Man har ikke oversikt over hvor mange som henvises fra spesialisthelsetjenesten, hvor mange får rekvisisjon til fysioterapi som ledd av sin vante oppfølging av sin kroniske sykdom, f.eks MS, KOLS, artrose, revmatisk sykdom etc. Konsultasjoner som inneholder oppfølging av de kroniske syke, men hvor fysioterapi også kan være en del av oppfølgingen. Den sparte refusjonskostnaden virker til å kunne være betydelig lavere enn det som er fremsatt i rapporten.
Rapporten påstår at man vill spare sykemeldingsdager fordi man vil komme raskere til behandling hos fysioterapeut. Dette er ikke dokumentert, og det fremstår som et usammenhengende resonnement når rapporten samtidig sier at flaskehalsen i dag er lang ventetid hos fysioterapeut. Fastlegene er underlagt forskrift som regulerer tilgjengelighet og som sier at selv uprioriterte henvendelser skal komme til innen 5 virkedager. Ventetid hos fysioterapeut kan være mange måneder.
Et annet punkt er at man antar at behandling av akutte tilstander i muskelskjelett systemet vil få lavere sykefravær og kortere sykdomslengde. Finnes det dokumentasjon på dette? Hvilke tilstander snakker man da om? En av de vanligste tilstandene, akutt rygg, har ikke vist bedret utfall ved behandling hos fysioterapeut sammenlignet med andre tiltak.
Fysioterapi som egen behandlingslinje uten kontakt med pasientens fastlege fører til økt avstand mellom sykmelder og behandler. I dag opplever vi ingen kommunikasjon mellom kiropraktorer og fastleger. Pasienter forteller ofte i en bisetning at de også går til kiropraktor og det er grunn til å anta at det kan føre til flere behandlingsløp rundt samme problemstilling, uten at de forskjellige behandlere nødvendigvis er klar over det. Denne problemstillingen blir enda viktigere mellom fastlege og fysioterapeut. Vi må derfor understreke at kommunikasjonen mellom fysioterapeut og lege må styrkes – ikke avskaffes!
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Torgeir Hoff Skavøy
Nestleder