Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring rapport fra Helsedirektoratet om alternativer modeller for regulering av pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har gått gjennom rapporten og vil gjerne komme med noen kommentarer.
Formålet med oppdraget til Helsedirektoratet var å få frem et godt beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer. Helsedirektoratet har virkelig gått grundig til verks og avlevert en omfangsrik rapport på hele 167 sider som i stor detaljgrad viser hvor kompleks og sammensatt slik regulering og registering er. Begrepene for målepunkt er til dels uoversiktlige og gir rom for ulike tolkninger. Dette kan føre til misforståelser med det resultat at sykehusenes rapporteringer ikke alltid blir direkte sammenliknbare. Det pekes blant annet på hvordan det ved ulike målemetoder kan oppstå utilsiktede skjevheter i form av forskyvninger i prioriteringer, spesielt når det nærmer seg tiden for fristbrudd i en ordning med økonomiske sanksjoner ved fristbrudd: En kan da risikere at mindre alvorligere tilstander med kort tid til fristbrudd vil bli tatt inn til vurdering foran mer alvorlige tilstander med lengre tid til frist. Dette er selvfølgelig uheldig og derfor er det viktig at en søker å finne frem til regulering av pasientforløp og registrering som i minst mulig grad fører til slike skjevheter
NFA er enig i at innretning av rettigheter til frister i pasientforløpet og tilhørende fristbruddmekanismer peker seg ut som sentrale reguleringsmekanismer. Det er foreslått 3 ulike modeller og rent prinsipielt skulle vi ønske at man kunne ha hatt et tillitsbasert system slik som foreslått i modell C hvor en overlater til sykehusene å sørge for riktig prioritering og raske, gode forløp. Imidlertid vil kapasitet og ressurshensyn raskt kunne påvirke sykehusenes prioriteringer. Dessuten vil det etter vårt syn ved en slik modell være vanskelig for pasientene å kunne gjøre sammenlikninger og følge med på kvalitetsforbedringer uten omforente målepunkt.
Av de 3 ulike modellene som er foreslått, har NFA mest sans for Modell A: ”Individuell frist til start helsehjelp» :
For fastlegene har 10-dagersfristen for vurdering vært et enkelt og greit ”sjekkpunkt” å forholde seg til – både som henviser og som pasient:
”Når henvisning sendes i dag, vil den bli vurdert av sykehuset innen 10 virkedager etter at den er mottatt og du kan regne med å høre fra sykehuset kort tid etter. Dersom du ikke har hørt noe på 2 uker må du derfor ta kontakt med oss slik at vi kan sjekke hva som har skjedd.” Varianter av en slik formulering brukes nok av mange fastlege for å si noe om forventingene til når en vil høre fra sykehuset – og samtidig legge inn en sikring for fastlegen.
NFA mener derfor det er viktig å beholde vurderingsperioden med frist på 10 virkedager for vurdering av rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi mener retten til individuell vurdering er av stor verdi i seg selv ved at den enkeltes helseplage blir lagt til grunn understøtter at det er unike enkeltmennesker helsevesenet skal hjelpe. Modell B «Generell rettighet med frist og forløpskontroll» frykter vi blir lite formålstjenlig ved at alle behandles likt uten individuell vurdering og faglig begrunnet prioritering. Dette er riktignok enkelt og oversiktlig, men bærer for mye preg av ”one size fits all”-tankegang som ikke samsvarer med hvordan helsevesenet bør prioritere og behandle våre svært forskjellige pasienter.
NFA har forståelse for forslaget om å oppheve det rettighetsmessige skillet mellom frist til utredning og frist til behandling siden det i mange tilfeller blir svært vanskelig å ha en entydig oppfatning av hva som er den definitive og anbefalte behandlingen. Vi håper likevel at sykehusene ser seg tjent med å måle tiden på tiltak som faktisk lar seg definere: Så lenge vi har fritt sykehusvalg er tid til definitiv behandling av stor betydning for pasienter som skal velge sykehus. En pasient med påvist nyrestein og gjentatte smerteanfall vil selvfølgelig være mer opptatt av hvor lang tid det er til hun er ferdig behandlet enn når hun tas imot til første vurdering.
For en rekke kreftsykdommer og et økende antall andre tilstander, foreligger forløpstider knyttet til pakkeforløp som vil gjøre det stadig mindre nødvendig å sette en frist for behandling etter dette generelle systemet for prioritering.
I tillegg til gjennomgang av de 3 ulike modellene for regulering, er det også̊ drøftet tiltak som vil kunne understøtte gode, sikre og forutsigbare pasientforløp uavhengig av hvilken prinsipiell innretning man velger i modellene:
- Styrking av henvisningsprosess og -dialog
- Informasjon som bedrer forståelighet og forutsigbarhet for pasient og pårørende
- Forbedret koordinering av logistikk i det enkelte pasientforløp og mellom foretak
- Styrking av utskrivningsprosessen
- Økonomiske virkemidler som kan styrke fokus på helhetlige pasientforløp
NFA mener det er svært viktig for både primærhelsetjenesten og foretakene i tett samhandling å ha fokus på nettopp disse punktene når en skal sikre befolkningen effektive og trygge pasientforløp helt fra mistanke om sykdom oppstår, gjennom utredning og behandling, til tilstanden er ferdigbehandlet eller eventuelt skal følges opp med etterkontroller. Vi minner om at NFA har beskrevet god samhandling i dette dokumentet om oppgave og ansvarsfordeling https://bit.ly/2N8u4dD
Med vennlig hilsen
Petter Brelin Ståle Sagabråten
Leder Styremedlem