Høring – Regional plan Helse-sørøst

Til Legeforeningen

31. august 2018

De regionale utviklingsplanene skal gi et samlet bilde utviklingstrekk og utfordringer helsetjenesten står overfor. Pasientens helsetjeneste skal stå i fokus. Utviklingsplanene skal peke på fremtidens behov og konkretisere strategier for hvordan disse målene kan nås. Sentrale tema er helsepersonell med riktig kompetanse, og samarbeid med kommunene. Bruk av teknologi og nye digitale løsninger vil videre stå sentralt for å sikre tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. 

Den regionale utviklingsplanen for Helse Sør Øst er et ryddig, godt og oversiktlig dokument som presenterer analyser og forventninger til fremtidig utvikling med en tydelig kommunisert usikkerhet, noe som gir troverdighet til dokumentet. HSØ er forbilledlig tydelig på at utviklingen fremover vil by på elementer som vi i dag ikke kan forutse. Samtidig er helseforetaket tydelig nok både på beskrivelse av store trekk i forventet utvikling og på de tiltak man ønsker å møte utviklingen med. Det er også en styrke i dokumentet at man ser hele helsetjenesten under ett. Innsikten i den kommunale helsetjenesten er ganske god,  HSØ signaliserer blant annet tydeligere her enn tidligere at man innser at det er begrensninger i hva man kan overføre til kommunene. Man avstår fra å saldere kapasitetsproblemer i spesialisthelsetjenesten med overføringer av oppgaver til uforberedte kommuner. Fastlegenes situasjon nevnes flere ganger, vi synes blant annet at det er gledelig å lese at man tar på alvor et fellesansvar for pasientene i et område ved å peke på at oppgaveoverføring kan gå begge veier og at fastlegeordningen må skjermes: "….En fleksibel løsning vil også muliggjøre at for eksempel mindre sykehus i mindre tett befolkede områder kan avlaste en allerede belastet fastlegeordning…"

NFA har således et godt generelt inntrykk av denne planen, vi vil allikevel peke på en del svakheter og muligheter for forbedringer i enkelte deler av planen.

1.1 Arbeid med planen.

Det omtales at en rekke profesjoner og pasientgrupper har vært med på å utvikle planen. Vi kan ikke se at fastlegene har vært en del av dette. Selv om fastlegene nevnes i dokumentet og omtales flere steder, savner vi en dypere innsikt i problemer og muligheter i kommunene. Vi tror at dersom det hadde vært primærleger med i utvikling av planen, ville planen blitt bedre og mer spisset. NFA bidrar gjerne til å utnevne fastleger til slikt arbeid i fremtiden.

 

 

 

2.2 Oppgavedeling og samhandling

Dette er et særlig viktig område der helseforetakene ensidig har definert oppgavefordelingen tidligere. HSØ skriver:

"Oppgavedeling med helsetjenesten i kommunene fremheves som viktig …….Fastlegene er sentrale i dette og alle helseforetakene har ansatt praksiskonsulenter, fastleger i engasjementstillinger, som bidrar til bedre samhandling. Det er behov for tettere dialog og lettere tilgjengelighet mellom sykehusleger og fastleger."

NFA er enig i dette, men savner en mer konkret beskrivelse av hva HSØ ønsker med praksiskonsulentordningen og hvordan denne ordningen vil utvikles i HSØ – slik ordningen fungerer i dag er den svært varierende både i omfang og arbeidsområde. Vi vil også minne HSØ på at NFA har utviklet et samhandlingsdokument som en mal for godt samarbeid i de forskjellige HFene. Dette dokumentet har allerede blitt benyttet flere steder til utvikling av lokale regler for samarbeid. Vi tror at lokalt samarbeid blir enklere å iverksette dersom HSØ nevner samarbeidsdokumentet i sin plan https://bit.ly/2N8u4dD

Vi er glade for å se at man ønsker å etablere samarbeid mellom sykehusleger og fastleger – vi har stor tro på at det vil være et viktig virkemiddel for å få kontroll med oppgavene og tydelig ansvarsplassering.

2.10 Antibiotikaresistens

Vi leser planen dithen at HSØ er fornøyd med smitterventiltakene slik de fremstår nå. HSØ  har derfor bare tatt inn reduksjon av forskrivning av bredspektret antibiotika som eget tiltakspunkt i boks 10. Vi tror det er behov for et fokus på smittevern. Vi vil anbefale at HSØ har et løpende arbeid for å styrke smittevernet i sine institusjoner – gjerne ved å arbeide med smittervernplaner både lokalt og regionalt.

2.12 Utdanning og kompetanse.

I dette avsnittet mangler et viktig perspektiv. De regionale helseforetakene må ta inn over seg at de må ta et større ansvar for kompetanseutviklingen i hele helsetjenesten og at de må bidra til et helt nødvendig kompetanseløft i kommunene. Vi minner om at RHFene har fått ansvar for å gjennomføre institusjonstjenesten i allmennlegenes spesialistutdanning.  NFA mener at det må tas inn i utviklingsplanen at det skal legges til rette for gode utdanningsstillinger for fastleger.

2.16 Teknologi og utstyr

I hele denne rapporten, og kanskje særlig i dette avsnittet, er teknologi omtalt som et gode som vil gi bedre og mer effektiv pasientbehandling. Vi er enig i at IKT utvikling er ønskelig og nødvendig, men en reservasjonsløs teknologioptimisme er det ikke grunnlag for. Det mangler ikke på eksempler på at forventet "gevinstrealisering" i IT prosjekter uteblir.

Nordens kanskje største satsing på helse-IT de siste årene, innføring av "Sundhedsplatformen" i Danmark, har kostet milliarder og gitt en betydelig redusert produktivitet. HSØ burde omtale IKT utvikling med mindre løfter og større grad av nøkternhet.

 

Kap. 6 Satsingsområder og aktuelle tiltak

Helseforetaket setter opp satsingsområder som det er lett for oss å slutte oss til.

1.       Bedre bruk av teknologi og nye arbeidsformer – mer brukerstyring

2.       Samarbeid om de som trenger det mest – integrerte helsetjenester

3.       Redusere uønsket variasjon – samvalg knyttes til uønsket variasjon

4.       Ta tiden tilbake – mer tid til pasientrettet arbeid

Som en del av disse målene diskuteres en del utviklingsprosjekter nærmere

Video og e-konsultasjoner

Blant annet diskuteres video og e-konsultasjoner. Vi vil sterkt anmode HSØ om å se eget ønske om å kunne tilby slike konsultasjonsformer i sammenheng med den utvikling av dette som helsedirektoratet og E-helsedirektoratet utvikler. Vi minner om at slik teknologi kun vil bli vellykket dersom alle pasienter kan kontakte alle behandlere med det samme utstyret. NFA tror det kan være nyttig og ressursbesparende med videokonferanser mellom fastleger, sykehusleger og pasienter. Vi tror også det vil være nyttig med direkte dialogemeldinger mellom sykehusleger og primærleger.  Vi minner om at selv om enkelte prosjekter med denne teknologien viser reduksjon i vanlige konsultasjoner, er erfaringene blandet – dette kan virke aktivitetsøkende dersom man ikke implementerer teknologien riktig.

Pasientens team

Dette er nok et av veldig mange teamorganiseringer der man ønsker å hjelpe pasienten bedre samtidig som man ikke øker ressursbruken. Både primærhelseteam, oppfølgingteam, demensteam, og en rekke andre slike team har dukket opp de siste årene. Vi tror at det nå må ryddes i organiseringen rundt kroniker grupper og pasienter med store behov. Dette bør gjøres i samarbeid med fastlegene og kommunene

6.6 Framskrivinnger

Vi støtter helhjertet de nye målene  til HSØ:

  • ·         Endre utnyttelsesgraden for senger fra 90 % til 85 % belegg
  • ·         Endre utnyttelsesgraden for poliklinikk fra 240 dager og 10 timers åpningstid til 230 dager og 8 timers åpningstid
  • ·         Dimensjonere for egnede arealer for å legge til rette for nye arbeidsformer
  • ·         Innarbeide tiltakene i utviklingsplanen i sine framskrivninger
  • ·         Utarbeide egne framskrivninger innen psykisk helsevern og TSB

Vi er langt mer usikre på metoden man angir for å nå disse målene.

Overføring til kommunene

-9 %

0 %

NY: Samarbeid om de som trenger det mest

 

-15 %

Overføring fra døgn til dag og poliklinikk

-6 %

- 6 %

Effektivisering

-7 %

-0,7 %

Vi er veldig glad for at man ikke lenger ser noen mulighet i å direkte overføre oppgaver til kommunene, men er usikre på om det er et så stort potensiale i et samarbeid om de som trenger det mest som HSØ her legger opp til. Vi minner om at det ikke er noen restkapasitet hos fastlegene til å ta imot flere oppgaver. Vi er positive til å forsøke nye arbeidsmåter og bidrar gjerne for å bedre omsorgen for de som trenger det mest, men tror ikke det lar seg gjøre uten at det tilføres mer ressurser til primærlegetjenesten.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Petter Brelin                                                                                    

Leder