Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har sendt på høring et utkast til nye retningslinjer for
utelukkelse etter straffegjennomføringsloven § 37. Lovbestemmelsen gjelder praksis rundt
bruk av isolasjon i fengsel, såkalt «hel eller delvis utelukkelse fra fellesskapet».
NFA ønsker å kommentere retningslinjen på generelt grunnlag og spesielt omtale situasjoner der lege finner at isolasjon er uforsvarlig av helsemessige grunner.
Vi vil trekke oppmerksomheten mot femte avsnitt på side 8. For det første vil vi påpeke at selv om det ser ut til at dette avsnittet er ment å omhandle ovennevnte type situasjoner, er ordlyden i dette avsnittet uklar og trenger å revideres. Foregående (d.v.s. fjerde) avsnitt på side 8 omtaler tydelig situasjoner der fengselsleder er enig med de anbefalinger som legen fremmer, men verken i fjerde eller femte avsnitt omtales eksplisitt den muligheten at fengselsleder ikke er enig i legens anbefaling om å avslutte isolasjon av hensyn til den innsattes helse.
Ordlyden «uforsvarlig helsetilstand» som brukes i femte avsnitt på side 8 gir ikke klar mening. Vi antar at det som menes er at den innsattes helsetilstand gjør det uforsvarlig å holde vedkommende i isolasjon, men teksten her er uklar.
Videre i avsnittet omtales fengselsleders ansvar for å «legge legens råd og sin egen vurdering fram for overordnet nivå i kriminalomsorgen», som skal ta stilling til om «utelukkelsen» skal avsluttes eller opprettholdes.
Man kan anta at dette ansvaret er ment å gjelde også i situasjoner når fengselsleder ikke er enig i legens anbefaling om å avslutte isolasjon av hensyn til den innsattes helse, men dette fremgår ikke tydelig av ordlyden.
Det presiseres heller ikke hvorvidt medisinskfaglig kompetanse skal inngå når et slikt vedtak treffes på høyere nivå, eller om et slikt vedtak kan eller skal kvalitetssikres av innhentet medisinskfaglig kompetanse. Vi vil peke på behovet for å forstå de medisinske premisser for legens anbefaling om å avslutte utelukkelse og at dette må ivaretas når avgjørelsen fattes på overordnet nivå.
NFA mener at denne retningslinjen må skrives klarere. Vi finner teksten tvetydig, upresis og at den savner den stringens man forventer av en retningslinje som omhandler så alvorlige forhold. Hvis den forståelsen av teksten som NFA har gitt uttrykk for i avsnittene over legges til grunn, så mener vi at dette forslaget medfører en uheldig innskrenkning av fengselslegers mulighet til å yte tilfredsstillende helsehjelp. Dette forslaget kan føre til at fanger holdes i helseskadelig isolasjon.
Ved uenighet mellom lege og fengselsleder om isolasjon, må legens medisinskfaglige vurdering veie tyngst og fangen bringes ut av isolasjon. Dersom fengselsleder ikke aksepterer legens vurdering er det rimelig at det innhentes en vurdering fra em annen, erfaren fengselslege. Vi foreslår at en slik vurdering av en eller flere leger blir det som i retningslinjen kalles "overordnet nivå" Vurderinger av pasientens helse og de skader vedkommende vil kunne påføres av isolasjon er en medisinsk oppgave og slike vurderinger kan kun gjøres av leger.
Stefan Hjørleifsson
Styremedlem
Petter Brelin
Leder NFA