Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) benyttes for elektronisk kommunikasjon mellom pleie - og omsorgstjenesten i kommunene, fastleger og helseforetak. Bakgrunn for revisjon PLO 2.0 er at sektoren har meldt inn behov for endringer og videreutvikling. PLO-meldinger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal pleie- og omsorgstjeneste har vært bygget rundt pasienten sin innleggelse og utskrivelse fra sykehus. Revidert versjon er nå tilpasset et større bruksområde (polikliniske pasientforløp, dagbehandling, interkommunale sykehjem, kommunal akutt døgnenheter (KAD).
PLO 2.0 er både en forenklet og en mer moderne plattform for meldingsutveksling, meldingsstandarden har stort potensiale, NFA støtter de foreslåtte endringene. Ved implementeringen av PLO 2.0 må man ta hensyn til følgende behov:
- Tag/merkelapp for å skille mellom type virksomhet som fastlegen sender melding til, ex: sykehus/poliklinikk, forsikring, KAD-enhet, NAV mv. Det bør utformes standard for slik tag.
- Emnefelt bør være synlig i fortløpende journal og i korrespondanseoversikt
- Meldingen må automatisk legges i korrespondanseoversikt med synlig emneord, med lenke i fortløpende journal.
- M25 (multidosemelding og legemidler i bruk) må kunne sendes alene som enkel dialogmelding
- M25 bør automatisk legge seg inn i mottakende EPJ i kommunehelsetjenesten med fastlegens signatur. For å unngå manuell inntasting av legemidler med fare for feil.
- Man bør unngå bokser og rammer i visningsfilene. Teksten i meldingene må kunne kopieres og trekkes ut på enkelt vis. Visningen bør skille godt mellom meldingene, og ikke blande dem sammen.
- Mulighet for å hake av for hvilke kapitler som skal inngå i meldingen, for å unngå at samme informasjon blir sendt flere ganger. Mottaker vet ikke at det er kopi av tidligere tekst, og skal slippe å bruke tid på å lese kopier.
- Særlig gevinst i at de to meldingstypene er bærere for ulike maler. Malene kan endres med endrete behov, og det kan legges til maler.
- Vi tror det er gevinst i å bruke PLO 2.0 som grunnlag for revidert henvisning og epikrise.
- Likeledes at det er gevinst i å bruke PLO 2.0 som grunnlag for universalmelding, dvs. en elektronisk plattform som kan brukes av fastlege til alle typer adressater. Det tekstlige innholdet tilpasses formålet med maler.
- Bredding må skje uten at brukerne skal heftes med usikkerhet om hvilken versjon mottaker bruker. En løsning for at ny og gammel versjon kan brukes samtidig, må testes ut nøye. PLO-meldinger utgjør et stort volum og har blitt en viktig del av arbeidsrutinene, og må fungere knirkefritt.
Det er foreslått at det blir et obligatorisk krav at fremtidige PLO-meldinger skal som minimum kunne ha vedlegg av formatene JPG, PDF og XML. Dette er et betydelig skritt fremover som kan endre måten vi bruker PLO-meldinger på og legger forholdene til rette for enklere kommunikasjon mellom fastlege og samarbeidende instanser som hjemmesykepleie og spesialisthelsetjeneste.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin Per Martin Sommernes Susanne Prøsch
Leder Styremedlem Leder, referansegruppe EPJ