Helse- omsorgsdepartementet foreslår å utvide retten helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere hormonelle prevensjonsmidler til kvinner, til å gjelde alle kvinner fra 16 år. Forslaget innebærer i tillegg at helsesøstre og jordmødre med dokumentert kompetanse kan rekvirere alle hormonelle prevensjonsmidler og administrere alle prevensjonsmetoder inkludert de langtidsvirkende reversible prevensjonsmidlene (LARC), dvs kobberspiral, hormonspiral og p-stav, til alle kvinner fra 16 år. Rekvireringsretten knyttes til jordmødre og helsesøstres profesjon som kvalifisert helsepersonell og ikke til tjenestested.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er imot en slik utvidelse. Det kan være riktig og viktig å flytte oppgaver mellom helseprofesjoner. Dette skjer hele tiden på fastlegekontor, i kommunen og mellom nivåene i helsetjenesten. Begrunnelsen kan være faglig eller økonomisk, og vi mener at det alltid må være faglig forsvarlig. I denne sammenhengen, er det lite som tilsier at helsesøster og jordmødre ikke kan utføre dette faglig forsvarlig.
Vår innvending er derimot begrunnet i tre andre forhold. For det første mener vi at en slik oppgaveglidning vil fortrenge viktig jordmor- og helsesøsterkompetanse fra grupper som trenger det i større grad enn friske kvinner. For det andre mener vi at behovet for andre forskrivere har svak begrunnelse, og tilslutt vil vi understreke at dette forslaget vil føre til en mer fragmentert primærhelsetjeneste.
Helsesøster og jordmortjenesten – en rasjonert tjeneste
Dette tiltaket vil forskyve viktig helsesøster- og jordmorkompetanse vekk fra prioriterte områder som skolehelsetjeneste og fødsels- og svangerskapsomsorg. Vi ønsker godt samarbeid med kompetente jordmødre og helsesøstre på områder hvor de er etterspurt. Det er tverrfaglig og tverrpolitisk enighet om at skolehelsetjenesten må styrkes for å forebygge skolefrafall og psykisk sykdom hos barn og unge. Psykisk sykdom hos barn og unge er et mye større helseproblem enn uønskede svangerskap. Det vil være vanskelig å styrke skolehelsetjenesten hvis helsesøstrene forsvinner ut til arbeid for friske voksne kvinner. I disse dager utgir Nordheim-utvalget sin rapport om prioritering i helsevesenet. Det å bruke kompetanse riktig er et viktig prioriteringsverktøy.
Disse kvinnene får i dag sine resepter hos fastlegen, og de vil uansett komme til kontroll hos oss for andre ting – hvor de samtidig har fått ordnet sin p-pilleresept. Denne endringen vil dermed skape dobbelte helsetjenester for en stort sett frisk del av befolkningen.
Behov for flere forskrivere?
Ett argument som løftes frem, er at de høye aborttallene skyldes at unge kvinner ikke har tilstrekkelig tilgang til forskriver. Det argumenteres for at inntreden av helsesøstre i forskrivingen av p-piller til ungdom i 2002 har ført til økt forskriving og bedret aborttallene. Dette finner vi ikke godt grunnlag for.
Ved utdrag fra reseptregisteret, ser vi at fra 2004 (reseptregisterets oppstart) til 2008 økte andelen kvinner som har fått resept på p-piller i alderen 15-19 fra 40 % til 44 %, men så sank andelen igjen til 42% mot 2013.
I samme tidsrom har andelen kvinner mellom 20 -24 som har fått p-piller forskrevet kun av lege, økt jevnt fra 54% til 58%.
Disse tallene viser at man ikke kan trekke noen sikker konklusjon på at helsesøstres forskriving øker andelen som bruker p-piller.
Reduksjon av antall aborter?
I samme periode som beskrevet over, var det etter en initial nedgang, en økning i aborttallene fram mot 2008, deretter har aborttallene gått ned. Det har skjedd for både kvinner mellom 16-19 og kvinner 20-24. Nedgangen i aborttallene skjer i samme periode som andelen p-pillebrukere blant de yngste faktisk har gått ned igjen.
(kurve fra abortregisteret)
Ut fra disse tallene, kan man ikke trekke konklusjoner om at å fordele forskriving av p-piller på flere yrkesgrupper bidrar til å senke aborttallene.
Fastlegens rolle
NFA mener at dette derimot vil fragmentere primærhelsetjenesten og være et ledd i en glidning mot flere silo-helsetjenester i kommunene.
Fastlegen har ansvar for den allmennmedisinske tjenesten for de som står på listen. Det hevdes at unge kvinner har dårlig tilgang til sin fastlege. Dette stemmer heller ikke. I følge tall fra SSB, var kvinner mellom 15-19 i løpet av 2013 til konsultasjon hos sin fastlege i snitt 2 ganger, mens kvinner mellom 20-29 var hos fastlegen 2,9 ganger. Alle fastleger bruker e-resept, i motsetning til helsesøstre, og vil sikre at disse kvinnene har tilgang til sin resept over hele landet for tre år av gangen. Slik vil fastlegen også ha oversikt over kvinnenes legemiddelliste. Fastlegen er den eneste som har oversikt over Legemiddel i Bruk listen, og dette er et viktig satsingsområde i Pasientsikkerhetsprogrammet. Jo flere aktører som er inne i forskriving, jo vanskeligere blir det å holde slik oversikt.
Det hevdes også at unge kvinner med sosial- og/eller helseproblemer lettere vil kunne få forskrevet p-piller av en helsesøster, f. eksempel i studenthelsetjenesten eller andre kommunale helsetjenester. Vi mener at det er spesielt viktig at disse kvinnene har god kontakt med fastlegen, fordi dette er kvinner som vi vet også har høy forekomst av helseproblemer som trenger utredning og behandling. Det vil være feil å tenke at det skal gå lenger tid før disse får kontakt med fastlege.
Studenter skal ha gode helsetjenester. Noen studenter ønsker å beholde sin fastlege på hjemstedet fordi man har opparbeidet en god og viktig relasjon. Det er i dag enkelt å ordne med nødvendige resepter via e-reseptsystemet. For andre studenter kan det være viktig å etablere kontakt med ny fastlege på lærestedet, snarere enn at man blir gående uten fastlege. Vi mener studenthelsetjenesten må sikre at disse studentene får etablert kontakt med ny fastlege, snarere enn å lage kompenserende helsetjeneste uten samme kompetanse.
Økonomi
I samme periode som jordmor og helsesøstre fikk forskrivningsrett, fikk unge kvinner mellom 16-19 gratis p-piller. Dette er sannsynligvis den viktigste faktoren for å sikre jevn bruk av p-piller, som igjen trolig er viktigste faktor for å redusere aborttallene. I tillegg er helsestasjon for ungdom et gratis helsetilbud, mens kvinner over 16 må betale egenandel for å få til fastlegen. Det argumenteres i debatten for å etablere gratis tilbud også for andre kvinner. Vi ønsker igjen å vise til Nordheim-utvalgets utredning om prioritering i helsevesenet og mener at det må foretas en total gjennomgang av egenandelssystemet, som i dag er tilfeldig innrettet utfra til dels historiske årsaker. Myndighetene må være nøye med hvordan man ønsker å bruke så sterke økonomiske insentiver som egenandelsfritak. Hvis man ønsker at voksne friske kvinner skal ha gratis helsetilbud, må det gjelde på alle nivå, ikke bare når de oppsøker en bestemt profesjon.
Med vennlig hilsen
Marit Hermansen
leder NFA