Dette er en vanskelig tilgjengelig veileder for andre fagfolk enn helseøkonomer, og det er ikke mulig for oss å overskue alle konsekvensene av forslagene i veilederen. Samtidig mener NFA at det er viktig at andre enn helseøkonomer deltar i diskusjoner om hva som bør vektlegges i analyser av framtidige tiltak som har helseeffekter både i og utenfor helsesektoren.
Veilederen er en oppdatert versjon av eksisterende veileder fra 2007. Veilederen omhandler tiltak som har helsekonsekvenser for friske befolkningsgrupper. Dette er tiltak der analysene skal gjøres i et samfunnsperspektiv og vil i stor grad være tiltak som er rettet mot en ellers frisk befolkning, og som besluttes og gjennomføres i andre samfunnssektorer enn helsesektoren. Veilederen har to målgrupper. Den første målgruppen er helse- og samfunnsøkonomiske forsknings- og utredningsmiljøer, som skal utføre analyser som skal kunne inngå som del av beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak
med helsekonsekvenser. Den andre er ledere og medarbeidere i departementer, statlige- og
kommunale virksomheter og helseforetak som skal bestille, utføre, bidra til, kvalitetssikre
eller anvende analyser.
Hovedendringen i den oppdaterte veilederen ser ut til å være innføringen av kvalitetsjusterte leveår (QALY) som helseenhet i analyser der det til nå har vært brukt verdien av statistiske liv. Veilederen viser utregninger på hvordan verdien av QALY kan beregnes slik at verdien samsvarer med verdien av statistiske liv.
Det kan virke intuitivt fornuftig å benytte et beregningsinstrument der livskvalitet er regnet inn. Imidlertid er bruken av QALY omstridt internasjonalt. En EU-rapport fra 2013 (ECHOUTCOME) fraråder å bruke QALY i helseprioriteringer. Mange land avviser QALY som metode, mens andre, deriblant myndighetene i Norge, mener at QALY tross alt er den minst dårlige metoden. QALY (kvalitetsjusterte leveår) er en beregningsmetode utviklet av helseøkonomer til bruk i prioriteringsspørsmål innen helsesektoren. Ikke bare livsforlengelse, men også livskvalitet har betydning for om et helsetiltak skal anbefales. Gjennom store spørreundersøkelser til friske mennesker om hvordan de vektlegger ulike typer helsetap og helsegevinster, lages det tabeller som rangerer ulike helsetiltak. Dette gir tilsynelatende en objektiv måleenhet – et tall – som kan brukes til prioritering. Et av de mange ankepunktene mot QALY er at tallet som kommer ut av metoden varierer avhengig av spørsmålsstillingen, hvem som spør og hvem man spør. Det viktigste ankepunktet mot QALY er at det er urettferdig som prinsipp. Med utgangspunktet om at høyeste livskvalitet er fravær av sykdom, helseplager og funksjonshemminger, blir store grupper av mennesker rangert til å ha redusert livskvalitet i utgangspunktet pga f.eks. funksjonshemming. Å sitte i rullestol innebærer i QALY-systemet at du i utgangspunktet er mindre verdt. Måten QALY beregnes fører til at tallverdien har innbakt holdninger til livskvalitet der menneskeverdet relativiseres i forhold til hvilke sykdommer og plager ulike pasientgrupper har. Dette blir dermed et verdiladet tall som skjuler verdivalg som i utgangspunktet burde være synlige og åpne for debatt. Dette kan få direkte konsekvenser for hvilke tiltak som blir prioritert. Et tall framstår som en eksakt og objektiv verdi. Det er lett å bruke i beregninger, men det gir et feilaktig inntrykk av objektivitet, og er ingen garanti for å ta riktige avgjørelser. I verste fall kan dette føre til feilprioriteringer.
NFA er kritisk til at en måleenhet beregnet til bruk innen helsetjenesten, og som i utgangspunktet er problematisk og omdiskutert på den arenaen den er laget for, nå skal innføres på en arena der det i hvert fall ikke finnes kunnskapsgrunnlag om effekt og vridningseffekt.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin Anette Fosse
Leder Styremedlem