Helsedirektoratet (Hdir)har sendt på høring forslag til veileder i tilsyn med miljørettet helsevern – lokalt folkehelsearbeid. Veilederen skal være til hjelp for tilsynspersonell innen det miljørettede helsevern, og synes i hovedsak å være skrevet for kommuner og kommunale tjenesteutøvere. Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener at den treffer denne målgruppen godt, og at også personell på andre forvaltningsnivåer vil kunne ha glede av veilederen.
Ved første gjennomsyn kan vi nesten programmatisk betvile nødvendigheten av å bruke hele 70 sider. Ved gjennomlesning er dette imidlertid ikke så ille i dette tilfellet. Hele veilederen kan leses og forståes på en drøy time av personell som kjenner fagfeltet. Språket er godt og tvinger ikke til ny og grundigere lesing for å forstå poengene. Teksten er lettlest og ikke særlig tettskrevet. Til tross for et felt som i motsetning til mange andre helserelaterte saksområder er meget sterkt lov- og regelregulert, har det språklige i veilederen klart å gjøre forståelse og tolkning av paragrafene meget enkelt og jordnært, samtidig som det synes å være utdypende og grundig nok. Det er fine eksempler på avveininger mellom forskjellige hensyn, og begreper som ikke-vedtak, forholdsmessighet og helhetssyn er gitt god substans og tolkbarhet.
Det er en grei oversikt over de forskjellige tilsynsformene og virkemidlene. Veilederen vil kunne være anvendelig innenfor miljørettet helsevern av de fleste typer. Kanskje er unntaket ren klagebehandling av typen ”naboens vifte bråker” eller ”bakeriet produserer vond lukt”. Vel kan hendelsesbasert tilsyn være anvendelig, men andre fremgangsmåter kunne også vært belyst. ”Helsediplomatiet” som Anders Smith er kjent for å ha ”oppfunnet” er i liten grad drøftet.
Veilederen kan leses som en mini-lærebok, som et repetitorium eller brukes som oppslagsbok og regelrett kokebok for nesten alle mulige aktiviteter innen fagfeltet. Roller og kompetanse og til og med riktige holdninger er klokt beskrevet.
Rent faglige vurderinger er utelatt. Vi blir ikke informert om hvor mye av verken støy, stråler eller kloakk vi bør tåle å utsettes for. Dette formoder vi er tilsiktet, ellers ville dette blitt et helt annet verk av uhåndterlige dimensjoner. Det kunne muligens vært referert til noen steder der slik kunnskap kan erverves.
Layout er grei, eksempler og tabeller stort sett oversiktlige og forståelige, med unntak av vedlegg 4, eksempel på tilsynsoversikt. Den oppfatter vi som lite selvinstruerende og lite oversiktlig til dette formål.
Veilederen er tilsynelatende produsert med tanke på papirpublisering, slik ser det i hvert fall ut. Vi har forstått at Hdir har som målsetning at alle veiledere og lignende må publiseres primært elektronisk og godt søkbart og på ett felles lett tilgjengelig og godt kringkastet nettsted. Det er ikke for sent å endre dette. PDF-format er ikke søkbart nok. Papirveiledere er i alle tilfeller avleggs og vil ikke bli verdsatt eller tatt i bruk.
Det er spurt om veilederen stimulerer til samarbeid. NFA mener veilederen ikke gjør det. De samarbeidsformene som er antydet, virker konstruerte og oppstyltet, og i praksis er det vanskelig å få dette til. I så måte synes vi veilederen ikke inviterer til kreative løsninger eller viser til konkret gevinst ved slikt samarbeid. Erfaringsmessig skal det svært mye til før statlige og kommunale organer finner hverandre i harmonisk pardans. Det skal nok mer enn denne veilederen til for å endre det.
Til slutt stusset vi litt på navnet. Tilsynsobjektene er jo virksomheter og ikke miljørettet helsevern. Tittelen kan tyde på at tilsynet skal drives overfor selve tjenesteyterne. Det blir muligens for tungvint å skrive f eks ”Veileder i tilsynsvirksomhet innenfor det miljørettede helsevern”. Vi mener allikevel at det er mer dekkende og at man uansett bør finne noe litt mindre forvirrende enn det som nå står.
Veilederen er ellers nesten forbilledlig.
Med vennlig hilsen
Marit Hermansen Morten Laudal
Leder styremedlem