Høringsutkast policynotat global mental helse

Til Legeforeningen

15. mars 2016

NFA mener at:

  • Legeforeningens policynotat bør sette fokus på mental helse uten – implisitt eller eksplisitt – å ta for gitt at den vestlige medisinens løsninger bør eksporteres til alle verdensdeler.
  • NFA ønsker en mer ydmyk og nyansert diskusjon om hva norske aktører eventuelt kan bidra med på disse områdene i andre verdensdeler.
  • Betydningen av globale maktstrukturer som underliggende årsaker til sykdom kunne med fordel vært løftet noe tydeligere frem. 

NFA har noen betenkeligheter angående dette policynotatet. Policynotatet problematiserer ikke den vestlige forståelsen av psykiske helseproblemer. Selv om det ikke skrives eksplisitt, virker det som dokumentet har som grunnpremiss at u-land trenger mer vestlig psykiatrisk helsetjeneste, inklusiv tilgang til legemidler for å redusere byrden av psykiske lidelser. Dette forutsetter at vestens forståelse av psykisk sykdom slik det er nedfelt i de vestlige diagnosemanualene ICD og DSM er gyldige også i ikke-vestlige kulturer, og at behandlingstilbudet er effektivt.

Dessverre er det grunn til å tvile på om disse forutsetninger er gyldige.

Vestlig psykiatrisk tenkning om psykisk sykdom er utviklet gjennom de siste versjoner (versjon III-V) av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), som danner mønster for ICD (International Classification of Diseases)  - som er den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer – som brukes i Europa. Innenfor denne måten å klassifisere og håndtere psykisk sykdom tas i liten grad opp til diskusjon kulturelle, kontekstuelle, relasjonelle eller sosiale årsaksfaktorer til psykisk smerte og lidelse.

Redaktørene av både DSM-III og DSM-IV erkjenner at det ikke finnes noen kjent entydig etiologi og patofysiologi for psykisk sykdom (1), at diagnosekriteriene er satt arbitrært og de savner forskningsstøtte. Hovedredaktøren for DSM IV, den amerikanske psykiateren Allen Frances, har uttalt at han angrer på at DSM-IV revisjonen som han mener har vært  med på å skape det han kaller for 3 «falske epidemier» av Bipolar type II, Asberger og ADHD(2). Han er bekymret for innsnevring av normalbegrepet og de  medikaliseringsprosesser i samfunnet.

Det er heller ikke åpenbart at vår vestlige psykiatri har overlegne behandlingsresultater. En WHO-studie som følger opp funksjonsnivå hos schizofrene pasienter i vestlige og ikke-vestlige land påviste en tilbakefallsprosent  som var konsistent dobbelt så høy i ikke-vestlige som i vestlige land (3).

Davies og flere forfattere dokumenterer hvordan kulturell påvirkning og smitteeffekt dreier opplevelse i retning av «vestlig» sykdomsoppfatning, og at dette til dels er resultat av en bevisst markedsføringsstrategi fra legemiddelindustrien (4,5,6,7,8 9)

Det foreliggende utkast til policydokument har i sin strategiske innretning, argumentasjon og ordbruk fellestrekk med industriens metoder for å utbre den vestlige psykiatriens fortolkning av lidelse. Det er derfor grunn til å være aktsom mot utilbørlig påvirkning.

 Det eksisterer en sterk sammenheng mellom psykisk og fysisk helse - og mellom god helse og andre viktige utviklingsindikatorer som utdanning og økonomi. Globale makrostrukturer som sosiale og økonomiske ulikheter har stor betydning som underliggende årsaker til sykdom (the causes behind the causes), hvilket betyr at leger og andre samfunnsaktører bør fronte betydningen av arbeid i en større målestokk for å fremme en bærekraftig utvikling og økonomi. Selv om vi  skal være forsiktige med å ‘pådytte’ våre standarder på andre samfunn og kulturer – må vi arbeide for å tilstrebe effektiv medisinsk behandling for alle – uavhengig av om de er velstående eller fattige (jmf Paul Farmer lege og antropolog).

Referanser:

1.  Spitzer, First (2005). "Classification of Psychiatric Disorders". JAMA 294 (15): 1898–1899. doi:10.1001/jama.294.15.1898.

2.  Davies J (2013): Cracked - Why psychiatry does more harm than good. London, Icon books, p48.

3.  Jablonsky A. et al (1992): Schizophrenia: manifestations, incidence and course in different cultures. A World Health Organization ten-country study. Psychological Medicine Monograph Supplement 20. Cambridge: Cambridge University Press.

4.  Davies (20139, p 244-256

5.  www.nytimes.com/2004/08/22/magazine/did-antidepressants-depress-japan.html?pagewanted=all&src=pm

6. http://www.reuters.com/article/lundbeck-japan-idUSLDE73L03X20110422

7. www.pharmatimes.com/article/10-12-16/Lundbeck_sees_China_as_land_of_opportunity_for_Lexapro.aspx

8. www.woncaeurope.org/content/p05263-use-antidepressants-primary-health-care-brazil-1

9. pharmaceutical Citizenship: antidepressant marketing and the promise of demarginalization of India. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13648470500291360?journalCode=canm20

10. Movement for global mental health. Lancet series on global mental health. www.globalmentalhealth.org/articles.php?id=16&menu_id=0 (10.11.2008).

Med vennlig hilsen

Petter Brelin          

Leder

Stefan Hjørleifsson

Styremedlem