Slik vi leser Kunnskapsdepartementets revisjon av loven synes den å ha en dobbelt hensikt:
a) å opprettholde og forsterke forskningsinstitusjonenes eget ansvar og egen plikt til å granske sine «egne» og derved øke den interne bevisstgjøringen og kontrollen som er påkrevd for å opprettholde institusjonens egen faglige standard og nasjonale og internasjonale omdømme med henblikk på dens forskningsnivå og tilforlateligheten av de publiserte resultatene;
b) å opprettholde og forsterke bevisstheten om at forskningsetiske spørsmål først og fremst er etiske anliggender og ikke juridiske, og at det følgelig er etisk bevissthet og etisk skolering som er viktigere og mer grunnleggende premisser for redelig forskning (herunder forebygging av forfalskning, plagiat eller fabrikkering av data) enn juridiske virkemidler, som bare kan komme til anvendelse når noe alvorlig allerede har skjedd eller kan antas å ha hendt.
Denne vektleggingen av institusjonenes normbyggende og selvdisiplinerende rolle og betydning kommer til uttrykk i — slik vi leser endringsforslagene — at man vil ha og opprettholde den primære myndigheten og ansvarligheten på institusjonsnivå. Hvis det er påkrevd kan institusjonen henvende seg til Granskningsutvalget som en overordnet og allmenngyldig instans for å sikre likebehandling. Forutsetningen for at hensikten oppnås er institusjonenes eksplisitte plikt til å bedrive systematisk og obligatorisk intern opplæring med sterk vekt på et gitt sett med regler og kriterier som alle er etisk forankret (om hva som er riktig å gjøre) og derfor primære, slik at man derved (forhåpentlig) kan redusere behovet for juridiske kriterier (hva som er rett å gjøre) i forskningen. På grunnlag av den fremlagte tolkningen støtter NFA revisjonens intensjon.
Kunnskapsdepartementet skisser to ulike alternative løsninger for klagerett på uttalelser fra forskningsinstitusjoner om vitenskapelig uredelighet eller andre brudd på forskningsetiske normer. NFA har ingen sterke meninger om hvilket alternativ som totalt sett vil være best (sett i lys av også foreslåtte endring av Granskningsutvalget rolle og evt. økonomisk belastning) men synes i utgangspunktet at det er et godt prinsipp med vanlig klageadgang etter forvaltningsloven.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin Bente Prytz Mjølstad Anna Luise Kirkengen
Leder NFA Styremedlem NFA Leder AFU