Det årlige møtet til de amerikanske brystkirurgene pleier å være nyttig og interessant og ut fra programmet å dømme har jeg har forventninger om at årets møte ikke vil bli noe unntak
Takket være reisestipend fra Norsk bryst-endokrin kirurgisk forening hadde jeg fått mulighet til å reise til Dallas
Flyturen over går greit og vi rekker å komme gjennom et solid antall filmer i løpet av overfarten. Resten kan vi få med oss på returen.
Kongressen holdes på Hilton Anatole Hotel; et enormt hotelkompleks som kanskje ikke akkurat fremstår som sjarmerende, men det er funksjonelt.
Hovedprogrammet åpnet med et symposium; Beyond Tailor X. Her gikk man gjennom resultatene fra Tailor X og så på hvordan disse kunne brukes til beslutninger rundt kjemoterapi hos kvinner under 50 år både ved node positive og i neoadjuvant setting
Dagen etter hadde jeg meldt meg på en Sunrise Workshop. Med jetlag er det jo ikke noe problem å komme seg opp om morgenen. Kvart på syv var jeg klar.
Jeg hadde valgt temaet «Managment strategies for Locally Recurrent Breast surgery: Redo- lumpectomi, Redo-sentinal node biopsy, redo- radiation
Jeg er vel ikke alene om å føle at mastectomi kan være et litt vel omfattende inngrep ved et lite, snilt residiv hos en eldre pasient og jeg var spent på om man her hadde noen tanker om hvor vidt det kunne være mulig å nedskalere kirurgi i noen tilfeller
Denne workshopen ble ledet av Zaahra Al-Hilli fra Cleveland Clinic. Ved lokalt residiv kan man gjøre ablatio som er den etablerte tilnærmingen, men man så her på mulighet for re-
BCT med eller uten re-bestråling.
Konklusjonen deres var at man trygt kan velge å gjøre re-BCT ved små residiv med snill tumorbiologi som kommer relativt sent etter primær canser. Den mente også at re-bestråling trolig kunne utelates hos eldre pasienten med betydelig co-morbiditet. Man viste til tall som viste at 5 års overall survival ikke var bedre hos de som fikk mastectomi sammenliknet med dem som fikk re- BCT med eller uten re-bestråling. Man kunne ikke vise til økt overlevelse hos de som fikk gjort axille disseksjon ved SN svikt ved residiv. De mente også at man ved re- BCT hadde større sannsynlighet for å lykkes med re- SN dersom isotop ble satt rundt tumor
Den første felles sesjonen så på mulige paradigmeskifter innenfor brystkirurgi. De presenterte cryoterapi, interoperativ stråling samt robot kirurgi ved subcutan mastectomi.
Vi fikk videre en oppdatering på pågående studier når det gjelder håndtering av DCIS (LORD, LORIS og COMET) Kan vi nøye oss med aktiv overvåkning? Hvem egner seg evnt ikke til dette (stor DCIS, Sekresjon eller palpabel tumor)?
Flere innlegg tok for seg diskusjon omkring mulighet for å utelate kirurgi etter komplett radiologisk respons ved neoadjuvant kjemoterapi. Det ble hevdet at dersom man tok mange vakumbiopsier (ca 12 stk) i området ville man trolig kunne fange opp evnt resttumor. Dersom biopsier ikke påviser resttumor kan man kanskje nøye seg med stråling uten kirurgi. Her blir det spennende å følge videre forskning
Flere presenterte studier som så på bruk av neo adjuvant endokrin terapi i stedet for kjemoterapi ved reseptor positive tumores. Det ble også sett på neoadjuvant terapi for gruppen med reseptor positive ILC. Som kjent responderer lobulær canser dårligere på neo adjuvant terapi sammenliknet med ductal carsinom og man kunne i denne gruppen ikke påvise forskjell i overlevelse hos de som fikk ren endokrin terapi sammenliknet med de som fikk kun kjemo. Man så derimot noe bedre outcome hos de som fikk både endokrin- og kjemoterapi. Videre forskning er nødvendig, men trenden i USA var tydeligvis økt bruk av endokrin terapi i den neoadjuvante settingen hos de reseptorpositive pasientene. Når det gjelder de trippel negative og Her 2 positive pasienten får man inntrykk av at trenden i stor grad er å gi neo adjvuant kjemoterapi nesten uansett tumorstørrelse.
Dr Helen Pass fra Stamford Hospital la som vanlig frem en kort presentasjon av «best Breast Papers» 2018. Hun er utrolig flink til å trekke ut essensen fra en rekke spennende artikler fra året som gikk og hun legger det frem i klartekst og med stort engasjement (og høyt tempo)
Årets Keynote speaker var skuespilleren Kathy Bates. Hun er jo en svært kjent skuespiller som også har vunnet flere Oscar. Hun har gjennomgått bilateral mastectomi pga brystkreft og har utviklet betydelig lymfødem etter dette. Hun har nå engasjert seg som talsperson for LE&RN (lymphatic Education and Research Network) Hun holdt en svært personlig og engasjerende tale og oppfordret oss som fagpersoner om å bli flinkere til å informere om lymfødem og til å følge opp denne pasientgruppen.
Skuespiller Kathy Bates er årets hovedtaler.
Det er lange dager og mye program så vi rekker ikke å se mye av Dallas, men vi klarte heldigvis å få med oss en hockeykamp på den enorme American Airlines stadion hvor Dallas Stars spilte med den norske stjerne Mats Zuccarello på banen. Stor stemning da hjemmelaget vant. Og Zuccarello ble kåret til banens beste spiller! Dr. L’Orange og undertegnede hadde god nytte av Dr Karsruds ishockey kunnskap slik at vi i hvertfall klarte å forstå litt av det som foregikk på banen.
I tillegg fikk med oss god lokal Tex Mex mat og en tur innom «the sixth floor museum». «The sixth floor museum» ligger i 6 etg i Dealey Plaza. Det var fra denne etasjen med utsikt fra dette vinduet at den antatte gjerningsmannen, Lee Harvey Oswald, skal ha skutt J F Kennedy 22november 1963.
Vi hadde intense men inspirerende dager. Jeg har jo bare tatt med et lite utvalg av temaer som ble berørt, men det var disse temaene som fikk størst oppmerksomhet gjennom kongressen. Det er alltid nyttig å få med seg hva som rører seg i faget rundt om i verden og fint med noen nye ideer å ta med inn i den norske brystkirurg hverdagen.