Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Audiologi

Høreapparat til voksne

(Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011).

Nedsatt hørsel kan skyldes arv, sykdom eller skade i ytre øre, mellomøre, trommehinne, indre øre eller sentrale hørselsbaner. De hyppigste årsakene til nedsatt hørsel hos voksne, er presbyacusis (alderdomssvekkelse) og støy.

Disse hørseltapene kommer gradvis, og pasientens omgivelser merker ofte problemene før pasienten. Vi har i dag ca 600.000 personer i Norge med påvist hørseltap, av disse er rundt 200.000 høreapparatbrukere. Med den antatte økende levealderen vil disse tallene øke betraktelig i årene som kommer.

Diagnose:

Otoskopi, rentone og taleaudiometri, samt evt supplerende undersøkelser for å utelukke tilstander som skal behandles på annen måte enn med høreapparat.

Behandling:

Behov og nytte av høreapparat kan ikke vurderes utelukkende ut fra graden av hørseltap. Graden av opplevd handikap står ofte ikke i forhold til målt hørseltap. Man må nøye vurdere brukers motivasjon for høreapparatbruk, motorikk, mentale forståelse, samt funksjonsnivå/aktivitet. Det å innse at man har et problem, og å ønske hjelp for dette, er ofte en prosess som tar tid. Audiografen, som foretar utprøving av høreapparat, må da gi bruker informasjon og igangsette motivasjonsprosessen. Flere hørselsentraler arrangerer forberedende høreapparat-kurs.

Ved binaural hørselnedsettelse anbefales i de aller fleste tilfeller to høreapparater. Brukere med ensidig nedsatt hørsel kan også ha nytte av høreapparat. Ved ensidig døvhet kan man i sjeldne tilfeller ha nytte av en cros-løsning. Her overføres lyd fra den ”døve siden” til den hørende (kompenserer for hodeskyggeeffekten), evt også med forsterkning ved nedsettelse på det hørende øret (bi-cros).
Høreapparat blir også brukt som behandling ved tinnitusplager. Det finnes kombiapparater som kan gi både forsterkning og generere lyd (lydgenerator) og som kan være en hjelp for tinnitusrammede.

Valg av høreapparat-type og modell avgjøres av brukers hørseltap, funksjonsnivå, motorikk og ønsker.

Høreapparat-tilpasning er tidkrevende. Bruker får tilpasset apparat(-er) og opplæring i bruk før de låner apparatet(-ene) i ca en måned. De kommer så på kontroll for evt justering, evt tilpasning av annet apparat. Dette kan ta tid og kreve flere besøk.
Det har avgjørende betydning at bruker benytter apparatet(-ene) daglig i denne prosessen for å venne seg til forsterket lyd og for å kunne gi tilbakemelding for justering.

Mange benytter IG-måling (innskuddsforsterkning) for å velge optimalt høreapparat og innstilling. Det finnes i dag flere metoder for å kvalitetssikre høreapparattilpasningen. Rutiner angående dette er ønskelig og et krav ved Ny Europeisk Standard for høreapparattilpasning fra 2010. I tillegg til høreapparat vil det ofte være behov for andre hørseltekniske hjelpemidler som FM-utstyr/teleslynge.

Oppfølging:

Brukere bør tilbys etterkontroll etter ½ - 1 år. De bør også oppfordres til kontroll hvert annet år eller ved behov. Det har avgjørende betydning at brukerne vet hvor de skal henvende seg ved problemer. Man ser ofte at små, lettløste problemer gjør at høreapparatene ikke blir brukt.

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) har utdannede hørselhjelpere i store deler av landet.