Cochleaimplantat (CI) er et elektronisk hørehjelpemiddel for døve og svært tunghørte. Det består av en utvendig del, prosessoren, som omformer lydbildet og sender signaler gjennom intakt hud til selve implantatet, den innvendige delen.
Det består av en signalmottaker som ligger på tinningbenet, og en elektrode som er plassert i cochlea. Elektriske signaler sendes til hørselsnerven via flere elektrodekontakter som tilsvarer forskjellige frekvensområder. Dette gir den døve hørselsinntrykk som kan gi mulighet for å utvikle/forstå tale.
Hörsel med CI er ikke lik med normal hörsel. CI bruk krever mye oppläring og höy motivasjon. Det er viktig at øret har fått lydstimulans för CI behandling og derfor er HA bruk viktig også ved alvorlig hørselstap med dårlig rehabiliteringsresultat.
Flerregional funksjon.
Forutsetninger for CI:
- Sneglehus og hørselsnerve tilstede på CT.
- Utviklet talespråk.
- Operabilitet fra anestesiologisk synspunkt (altså ikke øvre aldersgrense).
- Motivasjon for CI og den lytte- og språktrening det innebærer.
Indikasjoner for CI (per 01.01.2011):
- Dobbeltsidig alvorlig hørselstap/døvhet der høreapparat gir minimal nytte, og der minst et av ørene har blitt stimulert med høreapparat i de siste 15 årene.
- Stabilt (ikke progressivt) sensorinevralt, bratt fallende diskanttap med god basshørsel men dårlig taleforståelse, der høreapparattilpasning ikke er vellykket. Dette gjelder også progressivt hörselstap.
- Auditiv nevropati med alvorlig forstyrret taleoppfattelse.
Voksne >18 år har rett til ett CI, men kan få CI nr 2 på visse indikasjoner, f eks. meningitt, alvorlig synshandikap, ikke/dårlig fungerende CI nr 1, alvorlig tinnitus i kombinasjon med alvorlig hørselstap på det ikke opererte øret. CI 2 indikasjoner er basert på individuell medisinsk vurdering. Medfødt døvhet i et øre og hørende andre øret er i utgangspunkt ikke CI indikasjon.
Målet er at begge ørene kommer i hvert fall grovt på samme taleoppfattelses nivå.
Relative kontraindikasjoner:
- Utpreget selvskadende atferd.
- Ukontrollerbar epilepsi.
- Alvorlig svekkete kognitive funksjoner.
- Behov for MR-oppfølging av hjernen.
- Andre årsak som antyder ikke vellykket resultat/ikke bruk av CI.
- Høy alder er ikke kontraindikasjon for CI
Indikasjon for henvisning for CI-utredning:
- Høreterskler på > 75 dB HL og/eller < 50 % taleoppfattelse på begge ører og minimal nytte av høreapparat (praktisk kriterium er når man ikke lenger klarer telefonsamtale). Ved raskt progredierende tap kan bedre terskler/taleoppfattelse aksepteres.
- Stabilt (ikke progressivt) sensorinevralt, bratt fallende diskanttap med god basshørsel men dårlig taleforståelse, der høreapparattilpasning ikke er vellykket. Også progressivt SNHL.
- Mistanke om auditiv nevropati med alvorlig forstyrret taleoppfattelse der høreapparat ikke fungerer
- Meningitt med alvorlig hørselstap (HASTER, bør opr. innen 1-2 mnd.! MR med kontrast i tidlig fase)
Henvisningen bør inneholde:
Hørselshistorie (debut, evt. årsak, hereditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc., informasjon om språkkode/kommunikasjonsform og øvrig helse. Gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5 - 1 mm og coronale rekonstruksjoner. Tolkebehov for språk-, tegn-, eller skrivetolk.
Utredning ved CI-senter:
I CI‑teamet inngår lege, audiofysiker/ingeniør, audiopedagog og audiograf. De foretar vurdering av tale- og språkforståelse, medisinske, psykologiske og sosiale forhold. Det foretas rentone- og taleaudiometri, tympanometri, stapediusreflekser, OAE, ABR, taleoppfattelsestester med/uten lyd, bilde og støy. CT (hvis ikke utført tidligere) + evt. MR tinningben. Pasienten informeres om CI, operasjon, komplikasjoner, rehabilitering og prognose. Utredningsresultatet sammenfattes og det gis tilbud eller avslag. Pasienten må være motivert for CI, men samtidig ha realistiske forventninger. Pneumokokkvaksinering anbefales til alle.
Operasjon: Ca 5 cm lang incisjon retroaurikulært. Preparering av subperiostal lomme, utboring av benseng for implantatet. Cortikal mastoidektomi, bakre tympanotomi. Cochleostomi innved fremre, nedre delen av det runde vindu, alternativt fripreparering av det runde vindu og incisjon i dets membran før elektroden innføres i cochlea. Dens beliggenhet bekreftes ved elektrofysiologiske målinger og evt. røntgen/CT av tinningben.
Tilpassing av taleprosessor: 4‑6 uker postoperativt skjer lydtilpassing, dvs. programmering av taleprosessor ut fra høreterskel og ubehagsnivå for hver elektrode. Justering av lyden i 3-4 dager.
Oppfølging: Pasienten motiveres til å bruke implantatet i størst mulig grad. Lyttetrening, tale/språktrening hos audiopedagog/logoped i hjemme-/arbeidsmiljøet. Planlagte kontroller ved CI-senteret etter 3, (6), og 12 måneder, deretter årlig eller når pasient/hjemmemiljøet ønsker dette. Evaluering gjøres av lyd- og taleoppfattelse, språknivå, mv.
Komplikasjoner til CI:
Tidlige: svimmelhet, kvalme, tinnitus, chorda tympanidysfunksjon, sårinfeksjon (MÅ BEHANDLES AGGRESSIVT!).
Sene: Hudproblemer, sårinfeksjon, svimmelhet, facialisstimulering, tinnitus, avstøtning, implantatsvikt.
Sjeldne og alvorlige: Meningitt, facialisparalyse.