Dette fører til en benerosjon i cellesystemet og etterhvert i kortikalt ben. En subperiostal abscess kan dannes lateralt. Insidensen av akutt mastoiditt har falt betydelig, sannsynligvis som følge av økt antibiotikabehandling av akutt otitt. Akutt mastoiditt kan imidlertid oppstå til tross for adekvat antibiotikabehandling av akutt otitt. Akutt mastoiditt kan sees som komplikasjon til kronisk otitt med cholesteatom.
Diagnose:
Akutt mastoiditt oppstår vanligvis i forløpet av en akutt otitt. Ved akutt mastoiditt finnes som regel lavgradig, vedvarende feber og moderat til alvorlig nedsatt allmenntilstand. Ømhet, rubor, smerte og hevelse finnes over processus mastoideus. Ved otomikroskopi finnes ofte perforasjon av trommehinnen med puss i øregangen, senket øregangstak og evt. granulasjoner på trommehinnen. Ved subperiostal abscess finnes fluktuasjon over eller bak øret, og utstående øre.
Differensialdiagnoser:
Retroaurikulær ødem med utstående øre hos små barn med uttalt otitt. Retroaurikulær lymfadenitt med periødem ved otitt.
Prosedyre:
Ved mistanke om akutt mastoiditt bør pasienten uten opphold innlegges i en øre‑nese‑halsavdeling. Otomikroskopi og klinisk undersøkelse utføres. Eventuell nakkestivhet, facialisparese, abducensparese eller nystagmus anføres. Bakteriologisk prøve og blodprøver, inkl. blod til forlik, taes.
Supplerende us.:
Det kan sees en sekundær anemi. SR og CRP er vanligvis forhøyet. CT er vanligvis ikke indisert for å stille diagnosen, men bør vurderes liberalt ved mistanke om komplikasjoner.org for det hele menneske, men felles utfordringer for den indremedisinske pasienten på tvers av grenene.
Behandling:
Initialt startes parenteral antibiotikabehandling, for tiden oftest i form av cefuroxim. Paracentese bør utføres. Konservativ behandling, oftest i form av en viss ekspektans, brukes i noen grad. Indikasjoner for kirurgisk behandling i form av mastoidektomi er subperiostal abscess, manifeste komplikasjoner, raskt økende hevelse og rubor retroaurikulært, senkning av øregangstaket og langvarig, vedvarende sekresjon og smerte til tross for adekvat antibiotika-behandling.
Komplikasjoner:
Bezolds abscess, facialisparese, abducensparese evt. sammen med petrositt, ekstra- eller subdurale abscesser, hjerneabscess, meningitt, sinustrombose og labyrintitt er sjeldne komplikasjoner.
Oppfølging:
Kontroll med otomikroskopi og audiometri.