Infeksjon i mellomørets slimhinner, oftest i forbindelse med en øvre luftveisinfeksjon. Pneumokokker, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis utgjør vanligste bakterielle etiologi.
Diagnose:
Symptomer kan være øresmerter, nedsatt hørsel, renning fra øret og feber. Små barn kan ha mer ukarakteristiske symptomer som anoreksi og nedsatt allmenntilstand. Ved otoskopi finnes rød eller gråmatt, bukende trommehinne med nedsatt eller opphevet bevegelighet. Ved spontan perforasjon finnes puss i øregangen, evt. pulserende ut fra en perforasjonsåpning.
Otitis media acuta recidivans (OMArec) er flere enn 3 akutte episoder i løpet av 6 mnd. eller flere eenn 4 episoder i løpet av 12 mnd.
Prosedyre:
Otomikroskopi og klinisk undersøkelse. Eventuell nakkestivhet, nystagmus eller facialisparese anføres. Inspeksjon av ørets omgivelser. Utstående øre, senket øregangstak eller granulasjoner på trommehinnen anføres.
Supplerende us.:
Høreprøve eller tympanometri er sjelden aktuelt ved akutte tilfeller. Ved mistanke om komplikasjoner Hb, hvite, CRP og SR. Bakteriologisk prøve kan gjøres ved terapisvikt eller ved mistanke om komplikasjoner. Ved intakt trommehinne tas bakteriologisk prøve fra nesesvelget.
Behandling:
I ukompliserte milde tilfeller initialt avventende behandling med ro, elevert hodeende og smertestillende, gjerne paracetamol. Avventende behandling og eventuelt Pc øker ikke sjansen for mastoiditt.
Ved vedvarende smerter, høy feber eller vedvarende purulent sekresjon fra øret startes antibiotikabehandling med penicillin V, til voksne 1,3 gram x 3, til barn (20 mg/kg) x 3 i 5 døgn. Ved penicillinallergi anbefales erythromycin. Ved terapisvikt bør midler med effekt mot betalaktamaseproduserende haemophilusstammer og Moraxella catarrhalis vurderes. Paracentese bør utføres ved komplikasjoner.
Barn under 2 år med bilateral purulent otitt bør få Pc, det samme gjelder hvor det foreligger perforasjon med puss i øregangen i alle aldersgrupper.
OMArec bør oftere tilbys Pc da dette kan redusere frekvensen med ca. 50%. Det er usikkert om ventilasjonsrør eller adenoidektomi kan redusere OMArec frekvensen.
Komplikasjoner:
Akutt mastoiditt opptrer i 5-7 tilfeller / 1 mill. personer pr. år. , perifer facialisparese, purulent labyrintitt og meningitt er meget sjeldne komplikasjoner til akutt otitt. Enda sjeldnere er hjerneabscess, men spesiell aktsomhet bør utvises ved unormalt / stormende forløp.
Svensk anbefaling 2010 (www.lakemedelsverket.se). Diagnostikk, behandling och uppføljning av akut mediaotit (AOM).
- For barn i alderen 1-12 år med AOManbefales aktiv ekspektans og AB bør bare gis hvis kompliserende faktorer foreligger.
- Barn under 1 år, ungdommer over 12 år og voksne med sikker AOM bør få AB.
- Barn under 2 år med bilateral AOM bør få AB liksom alle pasienter med perforasjon av trommehinnen uansett alder.
- Førstevalg av AB er Penicillin V, 3x daglig i 5 dager.
- Barn med AOMrec behandles med Pc, alternativt Amoxicillin i 10 dager ved sikker ny episode av AOM.
- Ved terapisvikt anbefales Amoxicillin i 10 dager.
- Barn med rennede øre og ventilasjonsrør behandles i første omgang med TCPB dr. hvis de for øvrig er upåvirket.
- Ensidig AOM med normal status på det andre øret trenger ikke kontrolleres i etterforløpet.
- Barn yngre enn 4 år med dobbeltsidig AOM eller ensidig AOM og sekretorisk otitt (SOM) på andre øret bør kontrolleres etter 3 mnd. for at eventuell hørselsnedsetting skal oppdages og behandles.
Oppfølging:
Kontroll med otoskopi etter 2-3 dager tilbys, deretter kontroll etter 1 uke og etter 2-3 mnd. Hørselen trenger 1-3 mnd. for å restitueres fullstendig.
Suppler eventuelt med høreprøve og tympanometri hvis usikkert forløp en til tre måneder etter gjennomgått akutt otitt. Hos voksne pasienter bør patologi i epifarynx utelukkes.