Sekretorisk otitt (sekretorisk otitis media = SOM) er en tilstand med nonpurulent væske i mellomøret. Betegnelsen otosalpingitt, serøs otitt og katarrhalsk otitt dekker den samme tilstanden.
Betegnelsen Otitis media with effusion (OME) er en samlebetegnelse og her må det subklassifiseres i væskens type (mukoid, serøs, purulent, hæmorrhagisk). Forstørrede adenoide vegetasjoner sees ofte i sammenheng med SOM ( ca 30%). SOM er sannsynligvis den viktigste forløper til senere kronisk otitt. Barn med kongenitte misdannelser (ganespalte) og visse syndromer (spes. affeksjon av slimhinner) har ofte en vanskelig traktabel og mer protrahert SOM.
Diagnose:
Stilles sikrest ved otoskopi/pneumatisk otoskopi. Otomikroskopi bør foretas. Tympanometri understøtter diagnosen. Barn med nedsatt hørsel eller ved mistanke om dette (foreldre/lærere) bør alltid vurderes hos ØNH-lege. Audiometri bør utføres der dette er mulig. Høreterskelen hos barn med SOM ligger gjennomsnittlig rundt 28 dB, de fleste har dobbeltsidig affeksjon. Voksne med sekretorisk otitt må undersøkes nøye i epipharynx. Langvarig dobbeltsidig OME kan påvirke taleutviklingen hos mindre barn, men et flertall av undersøkelser viser liten langtidspåvirkning.
Hos voksne pasienter bør epifarynks undersøkes nøye og ev. CT tas hvis mistanke om patologi.
Behandling:
Følgende behandlingsmuligheter foreligger: Observasjon, ventilasjonsrør,VR, (også kalt dren) i trommehinnen, adenotomi, adenotomi+VR, insufflasjon. Observasjon bør gjøres i minst 3-6-9 mnd. før behandling iverksettes, da de fleste , over 95%, normaliserer spontant. Videre observasjon er indisert hvor hørselen er tilnærmet normal, trommehinnene normale, taleutviklingen god og ved ensidig SOM. Ventilasjonsrør-behandling vil tilnærmet normalisere hørselen nærmest umiddelbart og VR bør plasseres i nedre/bakre trommehinnekvadrant. Det bør velges VR av kraveknapp eller tubus‑typen primært. Det er gunstig at VR ligger over 8 mnd. for å minske tendensen for tilbakefall. Hos barn med kongenitte misdannelser/syndrom kan ensidig drenbehandling (veksle øre) være en mulighet hvis det stadig er otorrhoe. Adenotomi er indisert hos ca 30% pga. obstruktiv respirasjon. Kombinasjonen adenotomi+VR gir best resultat når indisert. Insufflasjon (Otovent/Valsalva) kan brukes hos eldre barn med god evne til samarbeide, men virkningen er kortvarig hos de fleste. Bruk av langtids VR tilrås ikke initialt pga. betydelig økt fare for perforasjon.
Nesedråper og sympatikomimetika er ikke indisert. Antihistamin brukes bare ved påvist eller sannsynlig neseallergi. Antibiotika er vanligvis ikke indisert.
Oppfølging:
Barnet må følges til normalisering/best resultat. Dette kan ta måneder og år. Rutinekontroller først etter 1 mnd. deretter med 4 mnd. mellomrom. Kontroller ved otorrhoe og hørselsproblemer. Ved otorrhoe i drenører vil lokal utrensking/øredråper og ev. antibiotika være aktuelt. Badeforbud er ikke nødvendig, heller ikke badepropper (relativt kontraindisert). Dukking og stuping bør unngås, likeså såpevann i øret. VT kommer i de fleste tilfeller ut av seg selv, narkose for VT-fjerning er bare unntaksvis nødvendig. Har VR stått lenger enn 24 mnd. og det andre øret er bra, bør VR fjernes. Barn med luftholdig mellomøre etter SOM bør følges i noen år med halvårige ktr. med otomikroskopi + audiometri. Tympanosklerose og atrofi i trommehinnen ses i over 50% av ørene etter VR behandling, dette affiserer hørselen minimalt. Ved ensidig SOM bør i hovedsak samme vurderinger som angitt gjelde. Her vil hørselsvurdering komme inn. Det er usikkert om VR vil påvirke inndragninger av trommehinnen i det lange løp selv ved initial effekt. Kronisk perforasjon sees hos ca. 2% av barn behandlet med dren. Perforasjon etter 1. gangs drenbehandling vil i halvparten av tilfellene lukke seg over tid.