Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Rhinologi

Deformatio nasi - rhinoplastikk

(Rhinologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011, oppdatert 2015).

Ytre nese avviker fra pasientens oppfatning av et akseptabelt utseende.

Disponerende faktorer:

Misdannelser, skader, infeksjoner, systemsykdommer, tidligere kirurgi i ansiktet eller nesen.

Preoperativt må pasientens forventning til inngrepet avklares og dette må dokumenteres i journalen. Tilsvarende må kirurgens muligheter for å bedre nesens utseende nedtegnes. Forhold ved ansiktet som helhet må inngå i legens vurdering, herunder forhold som gjelder huden i ansiktet og over nesen. Mulighet for at pasienten har dysmorf oppfatning av eget (nesens) utseende må avdekkes. At nesen er et respiratorisk organ skal alltid vektlegges ved kosmetisk kirurgi.

Det er anbefalt fotodokumentasjon med standardiserte projeksjoner preoperativt og postoperativt.

Prosedyre:

Rhinoplastikk gjøres som regel i narkose. Den benede delen av nesen korrigeres gjennom endonasale og/eller percutane osteotomier. Neseryggen og den bruskede delen av neseskjelettet korrigeres endonasalt via intercartilaginøs tilgang eller eksternt via columellasnitt og marginale incisjoner. Rhinoplastiske prosedyrer kan på helt spesielle indikasjoner utføres i tilslutning til en skade og på barn. Ved sannsynlig behov for flere inngrep eller ved autolog transplantat av brusk, fascie eller fett bør dette klargjøres for pasienten på forhånd. Ved inngrep med varighet over 2 timer eller ved re-implantasjon av autolog brusk vurderes antibiotika peroperativt (cefalotin 2 g x 3) som profylakse.

Postoperativ behandling og oppfølging.

Valg av fiksasjonsmåte og tamponeringstid justeres i forhold til inngrepets art og omfang. De postoperative kontrollrutiner skal sikre at komplikasjoner som infeksjon og blødning oppdages tidlig. Etterkontroll med vurdering og dokumentasjon av sluttresultatet bør gjøres.