Innskrenket og periodevis opphevet luftpassasje under søvn på grunn av økt pustemotstand i øvre luftveier. Meget vanlig forekommende, hyppigst på grunn av forstørret adenoid og eller forstørrede tonsiller. I sjeldnere tilfeller forårsaket av andre anomalier av øvre luftveier.

Diagnose:

Anamnestiske opplysninger om snorking, urolig søvn, pustestopp under søvn, eiendommelige sovestillinger, hyppige oppvåkninger. I tillegg kan dagtidssymptomer som irritabilitet, trivselsproblemer, konsentrasjonsvansker, hypersomni og andre tegn på kronisk søvndeprivasjon forekomme. Anamnesen er vanligvis tilstrekkelig til å stille diagnosen hos majoriteten av barn. I enkelte tilfeller kan søvnregistrering være nødvendig.

Prosedyre:

Fyllestgjørende anamnese samt klinisk ØNH-status, eventuelt supplert med fleksibel endoskopi. I tillegg til tonsillenes størrelse vurderes deres tilbøyelighet til å lukseres mot midtlinjen.

Supplerende us.:

Observasjon under søvn av trent iakttager. Pulsoksymetri eller full søvnregistrering dersom klinikken er tvetydig. Ved mistanke om kraniofaciale malformasjoner eller andre misdannelser i øvre luftveier utredes dette i samarbeid med andre fagområder.

Behandling:

Adenotomi alene eller kombinert med tonsillektomi avhengig av de kliniske funn. Annen behandling avhenger av utredningens resultat.

Komplikasjoner:

Barn under 3 år med obstruktiv respirasjon under søvn har økt risiko for postoperativ obstruksjon av luftveiene og bør opereres ved spesialavdeling.

Komplikasjoner ellers som for adenotonsillektomi.

Oppfølging:

Klinisk kontroll 3 mndr. etter kirurgi med utspørring om symptomregress. Dersom ikke klinisk bedring har inntrådt skal pasientene undersøkes videre.