Legeforeningens landsstyremøte 2026 samlet tillitsvalgte, fagmedisinske foreninger og helsepolitikere til diskusjon om fremtidens helsetjeneste. For Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) var budskapet tydelig: Rus- og avhengighetsmedisin må være en synlig del av arbeidet med helsereformen.
«Vi har pasienter i alle deler av helsetjenesten.»
Et landsstyremøte om fremtidens helsetjeneste
På årets landsstyremøte var helsereform, sykehusmodell og faglig medvirkning sentrale tema. Legeforeningen peker på behovet for en helsetjeneste der sterke fagmiljøer, bedre samhandling og mindre unødig rapportering får større plass.
For NFRAM er dette ikke en abstrakt strukturdebatt. Det handler om pasienter som ofte trenger hjelp fra flere deler av tjenesten samtidig: fastlege, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), psykisk helsevern, somatiske avdelinger, akuttmottak og kommunale tjenester.
– Det var mye kompetanse og mange kloke hoder samlet på ett sted. Det var mange opplysende og interessante diskusjoner, og en tydelig vilje til å enes om gode demokratiske løsninger, sier Inger Margrete Foldøy Hageberg.
Pasientene finnes i hele tjenesten
NFRAM mener rus- og avhengighetsmedisinsk kompetanse må inn der pasientene faktisk er. Mange pasienter med rus- og avhengighetslidelser har også psykiske lidelser og somatiske sykdommer. Likevel blir avhengighetsproblematikken ofte ikke godt nok identifisert eller behandlet når pasientene møter andre deler av helsetjenesten.
«Pasientenes avhengighetsproblematikk blir ofte glemt, eller ikke adressert, når pasienter er innlagt i somatikken eller møter hos fastlegen.»
Også i psykisk helsevern kan manglende rus- og avhengighetsmedisinsk kompetanse få konsekvenser, mener Hageberg.
– Våre pasienter har ofte både psykiske lidelser og somatiske lidelser. Men avhengigheten må behandles dersom vi skal gi bedre psykisk og fysisk helse, sier hun.
Ruskompetanse må inn tidligere i pasientforløpet
Rus- og avhengighetsmedisin handler ikke bare om behandling i egne rusavdelinger. Faget er relevant i store deler av helsetjenesten, ikke minst i akuttmedisin, somatikk og psykisk helsevern.
En norsk kartlegging omtalt i Dagens Medisin viste at én av fem intensivinnleggelser i materialet fra Ullevål og Diakonhjemmet var direkte eller indirekte relatert til alkohol- eller narkotikabruk. Blant traumepasientene i materialet var mer enn én av tre påvirket av alkohol eller narkotika da skaden skjedde.
«Rus- og avhengighetsmedisinere har pasienter på de fleste avdelinger. Vi burde vært inkludert tydeligere i den akuttmedisinske kjeden.»
Hageberg peker på at mange pasienter på medisinske avdelinger har problematikk som er forårsaket av eller forverret av rusmiddelbruk, inkludert alkohol.
– Illegale rusmidler er én ting. Alkoholbrukslidelser er noe annet, og berører svært mange mennesker. Rus- og avhengighetsmedisinere har kompetanse til å hjelpe disse pasientene. Det kan også avlaste medisinske avdelinger og akuttmottak, sier hun.
En ung spesialitet som fortsatt må synliggjøres
Rus- og avhengighetsmedisin er en relativt ung legespesialitet. Derfor er det fortsatt viktig å synliggjøre både fagets innhold og den kompetansen spesialiteten representerer.
«Landsstyremøtet er en god mulighet til å vise at vi finnes. Det er fortsatt manglende kunnskap om at vi er en egen, selvstendig spesialitet.»
For NFRAM handler synlighet ikke bare om profesjonspolitikk. Det handler om pasientbehandling, kvalitet og likeverdige tjenester. Når rus- og avhengighetsproblematikk ikke blir fanget opp, risikerer pasientene å gå gjennom flere ledd i helsetjenesten uten at en viktig del av sykdomsbildet blir behandlet.
Fastlegeordningen er også viktig for NFRAMs pasienter
Under landsstyremøtet ble det også klart at Legeforeningen og staten var enige om å sette varslede endringer i fastlegenes pasienttilpassede basistilskudd på vent. Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se videre på modellen og konsekvensene av eventuelle endringer.
For NFRAM er fastlegeordningen viktig fordi fastlegen ofte er inngangen til hjelp, en kontinuitetsbærer over tid og en sentral samarbeidspartner for pasienter med rus- og avhengighetslidelser. Når pasienter trenger oppfølging fra både fastlege, TSB, psykisk helsevern, somatikk og kommunale tjenester, blir stabile rammer og god samhandling avgjørende.
Helsereformen må bygge broer
Helsereformutvalget skal utrede modeller for organisering, styring og finansiering av en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. For NFRAM blir det viktig å følge dette arbeidet tett.
Foreningen mener at rus- og avhengighetsmedisinsk kompetanse må være tydelig representert i diskusjonene om fremtidens helsetjeneste. Pasienter med rus- og avhengighetslidelser må ikke falle mellom somatikk, psykisk helsevern, fastlegeordning, kommunehelsetjeneste og TSB.
«Våre pasienter finnes i hele helsetjenesten. Da må også kompetansen finnes der pasientene er.»