Norsk gynekologisk forening

2017

Leder Gynekologen nr 1

9. januar 2019

2017 er godt i gang og planlegging av et nytt FUGO-år har tatt form. Ved siden av våre sedvanlige oppgaver som representasjon i NGF-styret, planlegging av kurs, internasjonalt arbeid og bidrag her i Gynekologen, er det ganske åpenbart at ny spesialiseringsstruktur har, og vil fortsette å ha, stort fokus. Som kjent er læringsmålene ute på høring. Det helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil ha svar på er to hovedspørsmål:

1) Er valg og utforming av læringsmål for de enkelte spesialitetene dekkende i forhold til kompetansebehovene?

2) Er læringsmålene praktisk gjennomførbare, for eksempel med hensyn til tilstrekkelig pasientgrunnlag, antall LIS med mer?

Til det første spørsmålet mener vi svaret i hovedsak er «ja». Det er utformet gode læringsmål som dekker godt det en ferdig spesialist bør kunne.

Vi har imidlertid noen få forslag til ytterligere læringsmål og det viktigste handler om at vi ønsker et læringsmål som kalles Oppnådd kompetanse etter 3 måneder. Her har vi  foreslått underpunkter som helt klart definerer hva som skal være gjennomgått innen 3 måneder. Vi ønsker med det å blåse liv i en strukturert introduksjonsperiode og mener faglig utbytte av resterende utdanning vil være mye, mye større.

I tillegg synes vi det er svært viktig å beholde dagens ordning med prosedyrelister. Oppnådd ferdighet bør være det endelige målet, men å ha utført et gitt antall inngrep vil fortsette å være et nødvendig virkemiddel for å tilegne seg kompetanse.  Kirurgene og ortopedene har innbakt prosedyrelister i læringsmålene, mens i forslaget for vår spesialitet er antallet inngrep foreløpig kun en foreslått læringsaktivitet og dermed ikke obligatorisk.  Dette er uheldig fordi det kun er læringsmålene som skal forskriftsfestes, hvilket gjør det som står i læringsmålene mye mer permanent, og ikke valgfritt, i motsetning til det som kalles «læringsaktivitet». Faget vårt er et kirurgisk fag, og vi frykter utvanning av den praktiske delen av faget, og et ujevnt ferdighetsnivå for ferdigutdannete spesialister dersom dette ikke gjøres. Listekrav er naturligvis ikke det fulle svaret på en god utdanning og parallelt vil vi jobbe for bedre måter å lære og bedre måter å evaluere og å bli evaluert.

Til spørsmål nummer to har vi også svart ”ja”, men med forbehold. Vi kommer ikke utenom at det kreves flere ressurser når alle læringsmål skal oppnås innen 5 år, hvorav 6 måneder kirurgisk tjeneste. Når det er sagt mener vi at det absolutt er oppnåelig med bedre organisering med avsatt tid til fordypning og ikke minst bedre veiledning. Arbeidet med å evaluere hver kandidat vil bli mye mer krevende og veilederrollen må få en helt annen status enn den har i dag. Vi mener videre at kursene som er obligatoriske i dag er svært teoretisk rettet. Det er også behov for obligatoriske kurs innen praktiske obstetrikk og kirurgi. Spesialistkomitéens forslag om et introduksjonskurs som holdes hver 6. måned med innføring i det mest sentrale og grunnleggende i faget, ønskes hjertelig velkommen.

Det blir spennende å se hva som blir resultatet av høringsrunden. Er det riktig som onde tunger hevder at HODs hovedanliggende er å få flere gjennom på kortere tid på bekostning av kvalitet? Eller ønsker de med omstruktureringen å få gode gynekologer ut av oss, men på en mer effektiv måte? Hvis det er det første som stemmer, er det en skremmende tanke. Hvis det er det andre, kan dette bli riktig bra. Det er tydelig et engasjement der ute for dette, og utdanningen vår har absolutt behov for et ansiktsløft. Eller litt intimkirurgi? Nei, forresten, ikke noe tullete og overflatisk. Det vi trenger er en ekte, varig endring fra innsiden og ut, og det jobber vi for å få til!