Det er ikke med rent lite vemod jeg gir meg etter 4 år i FUGO-styret – de siste 3 årene som leder. Det har vært fantastisk lærerike og fine år.
Det er veldig mange i miljøet vårt som engasjerer seg, og som FUGOist får du kjennskap og vennskap med veldig mange av dem. Det er personlig utviklende og utrolig inspirerende å samarbeide med så mange ressurssterke og kompetente fagfolk. Jeg har sittet i fire styrer med i alt 13 forskjellige personer, og hvert styremøte har vært en fryd. Jeg tuller faktisk ikke. FUGO har de siste fire årene vært kjemisk fri for vriompeiser, og jeg går alltid hjem full av pågangsmot, fornyet energi og tro på menneskeheten!
Jeg er så stolt av FUGO-kurset vi arrangerer hvert år før årsmøtet. Det krever masse arbeid av den ansvarlige, men betaler seg tidobbelt når man en kald oktoberdag sitter og beundrer det vi har fått til: FUGO–kurset samler mellom 25 og 55 LiS hvert år og holder alltid høyt faglig nivå. Ganske utrolig tatt i betraktning at det er nytt tema hvert år. I tillegg rekrutterer det LiS til årsmøtet – i seg selv kjempeviktig for LiS-trivsel – og vi bidrar alltid med overskudd som kommer en presset NGF-økonomi til gode. Kurset er rett og slett vårt lille kinderegg.
Jeg er så stolt av kampanjene våre. "Gi kniven videre" ble avsluttet i begynnelsen av min FUGO-karriere, og nå har ”Boksen går!” sett dagens lys med en imponerende organisering og innsats av komitéen og et påfølgende fantastisk engasjement fra hele fagmiljøet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Jeg er så stolt av vårt arbeid i råd og styrer og vårt internasjonale arbeid. Vi er der det skjer, og det er viktig å ha en organisert LiS-struktur som tar pulsen på det som skjer nasjonalt og internasjonalt. Vi bidrar med et LiS-perspektiv når det trengs og lar oss selv inspirere av andre land. NFYOG (den nordiske foreningen av FUGO’er) har nettopp lansert en ”global plattform” som samler historier fra LiS som har arbeidet i utviklingsland. Vi glemmer ikke vårt globale ansvar.
Jeg er så stolt av arbeidet vi har lagt ned i forbindelse med ny spesialiststruktur. Vi jobbet mye med å gi fyllestgjørende høringssvar i de innledende rundene, og i år har vi stått på sammen med andre LiS-foreninger i kampen for prosedyrelister. Gjennom en intensiv og godt planlagt kampanje fikk vi helseministeren i tale, både på trykk i Bergens Tidende, etter å ha utfordret ham ganske kraftig i en kronikk, og i debatt i radioen. Takket være stor oppslutning på gynekologiske avdelinger rundt om i landet fikk vi vist myndighetene at dette er en viktig sak for oss. Som resultat av vår felles front i media og av Legeforeningens arbeid gjennom formelle kanaler fikk vi følgende formulering fra helsedepartementet: ”Vi ber helsedirektoratet[…] sørge for en nasjonal standardisering ved å anbefale et minimumstall for gjennomførte praktiske kliniske ferdigheter sammenstilt i prosedyrelister[…] avvik fra minimumstallene bør ha en særlig begrunnelse”. Det skal godt gjøres å røre ved prosedyrene etter dette!
Hvor går så veien videre?
Det blir det opp til andre å avgjøre. FUGO blir ikke arbeidsledig, det er sikkert. ”Boksen går!” er kun i startfasen og viser ekstremt lovende tendenser, og nå starter et stort arbeid med ENTOG-utvekslingen i 2020. Den nye spesialiseringsreformen krever også årvåkenhet fra LiS – vi må sammen sørge for at det blir det kvalitetsløftet alle håper på.
Jeg takker for følget av hele mitt hjerte og ønsker lykke til videre på ferden!