Fødselsmekanikk og klinisk undersøkelse i fødsel danner selve grunnmuren i faget, som andre ferdigheter og kliniske vurderinger er avhengige av. Etter hvert som kompleksiteten i medisinen har økt, har man kuttet ut det man har oppfattet som selvsagt fra moderne lærebøker. Når man tar det selvsagte for gitt, og slutter å bruke tid på det, forsvinner kunnskapen ut av kollegiet. Dette har i alarmerende grad skjedd i fødselshjelpen, både nasjonalt og internasjonalt. Vi læres opp til å håndtere de ordinære situasjonene, men det er i de ekstraordinære situasjonene dybdeforståelsen settes på prøve, og der forskjellen på en god kliniker og en fremragende kliniker kommer til syne. De sjeldne, komplekse situasjonene oppstår heldigvis sjeldent. Det betyr at det går bra i mange år, til det plutselig ikke gjør det. Frykten for å ikke klare å håndtere situasjonen den dagen den oppstår er noe svært mange fødselshjelpere bærer med seg hver eneste dag. Vi skylder ikke bare den kvinnen og det barnet, men også fødselshjelperen noe bedre enn det vi tilbyr i dag.
Med dagens system vil noen få bli fremragende, men det er basert på individuell interesse og talent. Vi trenger et system som sikrer at alle blir fremragende, og vi trenger at ferdighetene utvikles fra oppstart spesialisering.
Med dagens mester/svenn-modell foregår trening i fødselsmekanikk og praktisk obstetrikk på landets fødestuer. En LIS utfører praktisk fødselshjelp under supervisjon av en overlege. Korreksjon og veiledning gis underveis og eventuelt etter forløsningen. Med andre ord: man trener i all hovedsak på pasienter. Det er ikke satt av ekstra tid eller rom til instruksjon og veiledning, og det er heller ikke krav om tilegnet teori eller trening på dukke i forkant av klinisk praktisk fødselshjelp. Pasientsikkerhetsmessig er dette utilstrekkelig og betenkelig.
I dagens spesialistutdanning har man kun ett kurs i praktisk obstetrikk, som går over 3 dager. Det er en stor oppgradering at man har inkludert dette kurset som et såkalt «anbefalt kurs» (synonymt med obligatorisk) i den nye spesialistutdanningen, men dette kurset alene er ikke nok til å sikre at alle oppnår den dybdeforståelsen de behøver. Kurset i Praktisk Obstetrikk er også anbefalt senere i utdanningen, noe som betyr at de fleste går i flere år uten å få strukturert opplæring i grunnleggende praktisk obstetrikk. Her er det et stort forbedringspotensial. Vi har behov for et strukturert utdanningsprogram som sørger for at alle introduseres tidlig for fødselsmekanikken, og får en dybdeforståelse av de praktiske prosedyrene vi skal kunne, fordi denne kunnskapen i aller høyeste grad er avhengig av å modnes, og aktivt bearbeides over tid.
I Bergen og Haugesund har LIS i fødselshjelp og kvinnesykdommer gjennomgått GETPRO (Guided Expertice Training PRogram in Obstetrics). GETPRO er utviklet av overlege Johanne Kolvik Iversen, som er veileder for denne kampanjen. Opplæringspakken består av et selvstudium på 8-10 timer (video og teoretisk materiale), kombinert med 6-10 timers modulbasert en-til-en opplæring i praktiske ferdigheter på dukke. Pilotprosjektene har blitt svært godt mottatt av både overleger og LIS i avdelingene. Med “Trygge hender” ønsker vi å sørge for at det samme utdanningsprogrammet iverksettes ved alle landets fødeavdelinger. Resultatet skal være et sertifiseringssystem i tråd med læringsmål og overordnet filosofi i den nye spesialistutdanningen.
«Trygge hender» -kampanjen vil ha som mål å strukturere og standardisere treningen LIS i fødselshjelp og kvinnesykdommer får i praktisk obstetrikk. Det skal skapes et nasjonalt kunnskapsfundament, som skal ligge til grunn for LIS-utdanningen. Man skal som LIS ha tilgang på lik kvalitet av undervisning i praktisk obstetrikk, uavhengig av størrelse på sykehuset der man jobber, eller lokale tradisjoner. Ved å skape et kunnskapsfundament hos LIS, vil pasientsikkerheten bedres. Ved å skape trygge LIS, skaper vi trygge forløsninger.