Refleksjoner over en plan
v/Alf Meberg, avdelingsoverlege
Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
Nasjonal plan for nyfødtmedisin
er nå en en de viktigste sakene innenfor norsk perinatalmedisin. Et bredt sammensatt ekspertutvalgt har lagt ned et stort arbeid på oppdrag fra Statens Helsetilsyn. Planen gir anbefalinger om bemanningsnormer, arealbehov, behov for medisinsk-teknisk utstyr, kompetansekrav for helsepersonell innenfor fagfeltet, oppfølgingsprogram for risikobarn m m. Fremfor alt avslører planen store og udekkete behov i norsk nyfødtmedisin. Ekspertgruppen anbefaler helsemyndighetene, og i siste instans Stortinget, å tilgodese norsk nyfødtmedisin med økte ressurser. Ressursbehovene anbefales kalkulert i henhold til fødselstall innenfor de enkelte helseregionene, og fordeles i henhold til regionale planer. Dette vil gi en rettferdig fordeling av landets totale ressurser til nyfødtmedisin, utjevne regionale forskjeller og sikre en balansert oppbygging av dette helseprogrammet, som er et av de aller viktigste i vårt land.
Sentrale data:
Hvert år legges 7-8000 barn inn ved norske nyfødtenheter, ca 12% av alle levende fødte. Det er betydelig variasjon i innleggelserate mellom ulike sykehus (8-24%), vesentlig pga forskjeller i lokale administrative rutiner og geografiske forhold. Innleggelsene forbruker ca 100 000 liggedøgn per år. Med en beleggsprosent på 75 krever dette 360 senger etter den fordelingsnøkkel mellom intensiv-, intermediær- og lavaktive senger utvalget anbefaler. I dag angir norske nyfødtavdelinger at de disponerer 273 senger, men en betydelig del av disse er ikke operative pga personellmangel. I henhold til de normer planen anbefaler er det en mangel på 40 overlegestillinger (bl a for å kunne etablere gode vaktsystemer av leger med kompetanse i nyfødtmedisin), og 302 kliniske sykepleiere. I tillegg kommer adminsitrative stillinger og fagutviklingssykepleiere. Idag disponerer landets neonatalenheter bare ca 1/3 av de arealbehov utvalget anbefaler. 22% av landets barn fødes ved sykehus uten barneavdeling. Utvalget anbefaler styrking av det pediatriske tilbudet ved disse sykehusene. I tillegg anbefales formell subspesialisering av nyfødtmedisinen i tråd med EU-systemet. Andre momenter er bl a styrking av forskning og etablering av et neonatalmedisisk datanettverk.
Utvalget var delt bare på ett punkt: Behandlingen av barn født før utgangen av 26. svangerskapsuke (et flertall anbefalte sentralisering til regionsykehus av disse barna, et mindretall at de sentralsykehus som i dag behandler disse barna skulle kunne fortsette med dette).
Bekymringsfull utvikling:
Nasjonal plan for nyfødtmedisin
ble overlevert Statens Helsetilsyn i november 2001. Helsetilsynet oversendte planen til Sosial- og helsedepartementet for videre behandling. Helsetilsynet fremmer i brev til departementet av 27/12 2001 synspunkter som bryter med ekspertgruppens anbefalinger på flere sentrale punkter. Dette gjelder spesielt følgende:1. Helsetilsynet tilrår at nødvendig opprusting av nyfødtenhetene på landets regionsykehus må komme først (ekspertgruppen anbefaler at ressurser legges ut til regionene i henhold til fødselstall og fordeles mellom region- og sentralsykehus i henhold til regionale planer).
2. Helsetilsynet tilrår en høyere beleggsprosent for senger i nyfødtenhetene (75% for intensiv- og intermediærsenger, 90% for "low care") enn ekspertgruppen (75% for alle senger). Dette vil spesielt ramme sentralsykehusene som har flest "low care" senger, og gi en svakere tilgang på sykepleieressurser, som brukes fleksibelt mellom intensivpasienter og "low care."
3. Helsetilsynet tilrår overføring til regionsykehus ved truende fødsel før 28 uker, og postnatalt av barn født etter 26-28 ukers svangerskapslengde. Ekspertgruppen var som nevnt delt i dette spørsmålet (jfr ovenfor).
Helsetilsynets saksbehandlere (som ikke representerer nyfødtmedisinsk ekspertise) fremmer anbefalinger overfor departementet i strid med sitt eget ekspertutvalg. Dette er uheldig og bekymringsfullt. Etter min mening vil Helsetilsynets anbefalinger, hvis de blir fulgt, bety et unødvendig sentraliseringspress, med kontinuitetsbrudd i omsorgen for fødende og deres barn, unødvendige og til dels risikofylte transporter, og svekkelse av sentralsykehusenes faglige nivå.
Helsetilsynets anbefaling om først å ruste opp regionsykehusene medfører stor risiko for at sentralsykehusene ikke vil få noen bedring av sine forhold. Slik politiske systemer fungerer er risikoen meget stor for at det aldri blir noen fase 2 hvor sentralsykehusene vil bli tilgodesett. Nasjonal plan for nyfødtmedisin avdekker en betydelig ressursmangel både på region- og sentralsykehusnivå. Sentralsykehusene riskerer derfor å bli tapere i utviklingen av norsk nyfødtmedisin.
Sentralsykehusenes nyfødtenheter driver i dag en høykompetent virksomhet som også inkluderer intensivbehandling av til dels sterkt prematurt fødte barn. Meget gode resultater av denne virksomheten er nylig dokumentert i norsk fagpresse. I sine anbefalinger i pkt 3 ovenfor er helsetilsynet i utakt med nasjonal konsensus i spørsmålet (Grenser for behandling av for tidlig fødte barn. Konsensuskonferanse, Norges forskningsråd, Oslo 1998). I 1999 ble 820 nyfødte behandlet med respirator. 63% av disse ble behandlet ved regionsykehusene, som hadde 68% av respiratordøgnene. Denne delen av intensiv nyfødtmedisin er således allerede i betydelig grad sentralisert til regionsykehusnivå.
Det er viktig at det perdiatriske fagmiljøet nå påvirker Sosial- og helsedirektoratet, Helsedepartmentet og Stortinget til å støtte opp om ekspertgruppens anbefalinger slik disse kommer til uttrykk i Nasjonal plan for nyfødtmedisin. Spesielt er det viktig at det anbefales en betydelig opprusting av norske nyfødtenheter og at ressursene fordeles slik at både region- og sentralsykehus tilgodesees. Ekspertgruppens anbefalinger vil gi en rettferdig fordeling mellom regionene (i henhold til fødselstall), og gi disse en mulighet til å fordele ressursene på en god måte (gjennom planer utarbeidet av f eks regionale fagråd). Dette vil gi en god og balansert utbygning av norsk nyfødtmedisin - et av de viktigste helseprogrammene i vårt land.
En prøvesten på solidaritet?
Nasjonal plan for nyfødtmedisin
kan bli en prøvesten for solidariteten innenfor norsk perinatalmedisin. I arbeidet med planen var det stor støtte fra representantene fra sentralsykehusene til regionsykehusenes behov for ressurser på alle plan (vaktsystemer, forskning etc etc). Ønsker regionsykehusene nå å fremme sine egne interesser uten å støtte sine samarbeidspartnere ved norske sentralsykehus? Eller vil talende taushet støtte opp om Helsetilsynets sentralistiske korrektiv til ekspertgruppens anbefalinger? Heldigvis ser det ikke slik ut! Avdelingsoverlegekollegiet ved barneavdelingene i Helse Sør har sammen med to avdelinger i helse Øst gjort felles front og støttet Nasjonal plan for nyfødtmedisin, samtidig som de har imøtegått Helsetilsynets synspunkter. Det samme har det regionale fagrådet for perinatalmedisin i Helse Sør gjort. Fra en rekke sentralsykehus ellers i landet er liknende henvendelser gjort til Sosial- og helsedirektoratet. Hva som er skjedd bak kulissene er ikke lett å vite, men det ikke lukter godt av denne saken.Tilbake til innholdsfortegnelsen