Andre kolleger om rutineultralydundersøkelsen

œ

ULTRALYD

Sturla H. Eik-Nes

1. Ja! Det er halde to konsensuskonferansar om dette i 1986 og 1995. I 1986 innførte ein rutineundersøking og i 1995 bestemte ein seg for å oppretthalde tilbodet.

2. Alt ved første konsensuskonferanse i 1986 understreka ein at undersøkinga skal gjerast av kompetent personale, gynekologar eller spesielt opplærte jordmødre. Ved Det Medisinske Fakultetet i Trondheim er det oppretta eit studietilbod som primært retter seg til jordmødre med tanke på å gi dei opplæring i utføringa av ultralyddiagnostikk i graviditeten. Gynekologar som tek på seg denne undersøkinga, bør også kunne dette godt.

3. Ved undersøkinga bør ein konkludere med kor mange foster, predikere fødetermin, lokalisere morkake og gå detaljert gjennom fosteranatomi. Cochrane databasen inneheld informasjon om den positive betydninga av å predikere termin med ultralyd i og med ein uttala reduksjon av overtidige graviditetar etter ultralydundersøking. Ein uspesifikk morbiditetsreduksjon er også synt i Cochrane ved færre overføringar av nyfødde til neonatalavdelingar etter gjennomført rutineundersøking. Det er i dag publisert data som understrekar at det er viktig å finne mellom anna ductus -avhengige hjartefeil og at dette medfører redusert dødelighet og sjukeleghet ved tilfelle kor slike tilstandar er funne først prenatalt. På same viset som ved den pediatriske undersøkinga av nyfødde, må vi i vårt fagområde sjå det som viktig å "undersøke" fosteret med tanke på dei mange konsekvensar funn har, enten dei representerer dødelige eller alvorlige avvik eller tilstandar kor det er aktuelt å sentralisere fødselen til kvinna til stader der ein har perinatal ekspertteam til å ta seg av den sjuke nyfødde. Transport av det sjuke fosteret in utero til sentral avdeling, er moderne obstetrikk.

4. Eg er nøgd med at alle gravide får tilbod om undersøking ved 18 veker. Undersøkinga ved 12 veker som ein tilbyr einskilde stadar burde verte evaluert i ei kontrollert randomisert undersøking.

5. Det er delvis gjort greie for svaret under spørsmål 3. Av same grunn som ein ser det som viktig å undersøkje den nyfødde med tanke på å finne sjukdom og lyte og sette inn behandling, er det viktig å gjere tilsvarande undersøking av foster med tanke på å ta seg av den gravide og/eller fosteret hennar ved avvikande funn. Potensialet i ultralyddiagnostikken er etter kvart vorte stort og krev spesiell kunnskap. Det vert og vist i større og større grad at det har perinatale konsekvensar å finne utviklingsavvik. Løysinga for det personalet som synest det er blitt "for vanskeleg" å gjere ultralydundersøkinga, er ikkje å senke nivået på undersøkinga til eige nivå, men å skolere seg opp på eit høveleg nivå, eller la andre som kan det, gjere undersøkinga.

6. Det finnes eit tilbod til spesialutdanning for jordmødre. I 1990 føreslo eg i "Leger og annet helseersonells bruk av ultralyd" at alle gynekologiske avdelingar av ein viss storleik burde ha ein eller fleire legar som kan litt meir ultralyd enn gjennomsnittsnivået. Med andre ord synest eg ein bør arbeide for tilbod om "post-graduate" utdanning i ultralyddiagnostikk for gynekologar. Slikt tilbod kan lett integrerast i det eksisterande undervisningstilbodet for jordmødre som vi har i Trondheim.

7. Nok tid! Erfaring tilseier at tretti minutt er høveleg til å utføre ei god rutineundersøking av eit foster på 18 veker. Dersom nokre meiner dette er for ressurskrevjande vil eg vurdere det totale talet på lege/jordmorkontrollar som ei gravid gjennomgår. Ei godt utført ultralydundersøking gir mykje informasjon som er vesentleg for handsaminga av gravide gjennom svangerskap og fødsel. Ein bør etterkvart erkjenne det og la vere å dempe betydninga av ultralyddiagnostikk i svangerskapet på grunn av dei etiske bekymringar ein måtte ha vedrørande ei slik undersøking.

Henrik Huseby

1.    Rutine ultralydundersøkelse 17-18 uke har fungert godt og de gravide er      fornøyde med dette tilbudet. Jeg synes denne undersøkelsen fortsatt skal tilbys alle gravide. Prenatal diagnostikk har vist bedre overlevelse for barn med visse typer hjertefeil, og ultralydbestemt termin medfører nedsatt bruk av induksjon. Ved under-søkelsen kan det påvises alvorlige avvik slik at foreldrene kan vurdere å avslutte svangerskapet og lidelse kan unngås.

2.Undersøkelsen bør utføres av lege eller jordmor med utdanning og erfaring i ultralyd.

3.Fastsette termin, placentalokalisasjon, antall fostre og identifisere større avvik.Gjennomgang av den føtale anatomi: Hode: hodefasong, lateralventrikler, cerebellum, evt profil. Hjerte: firekammersnitt, avgang av store kar, aortabue. Abdomen: bugvegg, navlested, ventrikkel, urinblære, nyrer . Rygg: se minst 2 plan. Ekstremiteter: antall, håndledd, ankelledd, fingre.

4.      Det bør tilstrebes ensartet nivå på alle sykehus.

5+6. Fremgår av 3.

7. 20-30min

Jouko Pirhonen

1. Absolut.

2. Helst en välutbildad barnmorska med stor erfarenhet inom screeningen; om inte möjligt (t.ex. litet sjukhus i periferin), den mest kompetenta barnmorskan/läkaren inom obstetriskt ultraljuddiagnostik.

3. Mest möjligt professionellt och av hög kvalité; man skall lyssna till vad föräldrarna egentligen önskar att veta.

4. För stor variation i kvalitén mellan olika institutioner.

5. Nej.

6. Man bör satsa på att höja kvalitén i det vad vi gör och samtidigt vara öppen för eventuella förbättringar.

7. 30 minuter inkl. inledning, själva undersökning, ifyllnad av scheman och diskussion.

Eva Tegnander

2. Personell som har opplæring og utdanning i å utføre obstetrisk ultralyd og helst de med obstetrikk og gynekologi som sitt spesialfelt. Det vil si jordmødre, obstetrikere, gynekologer. Det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst, erkjenne eventuell mangel på erfaring og sende fra seg ved tvil.

3. Ultralydundersøkelsen bør kartlegge antall foster, predikere fødselstermin, lokalisere placenta i tillegg til en detaljert gjennomgang av fosteranatomien. De gravide kommer til ultralydundersøkelsen og forventer en kvalitativt god undersøkelse. Med dagens utstyr er det mulig å fremstille detaljerte bilder av fosteranatomien som igjen gjør det mulig å oppdage avvik. Avvik som det prognostisk er en fordel å ha kjennskap til før fødselen. Manglende kunnskap og erfaring bør ikke trekke ambisjonsnivået ned. Imidlertid bør forholdene legges til rette slik at de som arbeider med obstetrisk ultralyd innehar den basiskunnskapen som skal til for å utføre undersøkelsene slik de kan utføres med dagens utstyr.

5. For detaljert i forhold til hva? Rett etter fødselen undersøker pediater de nyfødte for å få informasjon om eventuell sykdom slik at tiltak og behandling kan settes inn så tidlig som mulig. Med ultralyddiagnostikken har vi et hjelpemiddel som kan kartlegge en del sykdommer allerede på fosterstadiet. Igjen er det snakk om å være forberedt, legge forholdene til rette slik at pediater eller annen ekspertise vet når barnet blir født og vet hvilke tiltak som skal settes inn. Jeg ser ingen forskjell på undersøkelsen pre –og postnatalt. Det bør være en detaljert organundersøkelse prenatalt, som postnatalt.

6. Det bør finnes et tilbud, og et krav, til alle som arbeider med obstetrisk ultralyd om opplæring som sikrer dem den nødvendige basalkunnskapen som skal til for å utføre kvalitativt gode undersøkelser.

7. 30 minutter. Dette er en undersøkelse som gir informasjon og legger grunnlaget for den videre oppfølgingen i svangerskapet, så som antall foster, placenta, utviklingsavvik. Det bør gis tid til å innhente korrekt informasjon. Det er også en undersøkelse hvor det gravide paret kommer med en viss skrekkblandet fryd. Det er en viktig undersøkelse for dem, de gleder seg til å se fosteret samtidig som de er engstelige for at noe er galt. De 30 minuttene bør gi tid til å gjennomgå den obstetriske anamnesen, utføre ultralydundersøkelsen, ta vare på parets forventninger og engstelse og tid til god informasjon etter undersøkelsen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen