Fredrikstad. Ved Ullevål sykehus ble det dannet en tillitsvalgtgruppe av alle YLF-representantene, og der ble hun også bedt om å delta. Hun endte som hovedtillitsvalgt for Ullevål sykehus og satt i den posisjonen i ca. ½ år i 1987-88. Lønnsforhandlinger, som er en viktig del av tillitsvalgtarbeidet, innrømmer hun at hun aldri har hatt helt sansen for, men mye av det andre, faglige, arbeidet syntes hun var morsomt. Hun var blant annet med på å starte "YLF-forum", YLFs medlemsblad. I noen år satt Unni også i Helsedirektørens rådgivende gruppe som innstilte søkere til assistentlegestillinger og i Spesialitetskomiteen. Mot slutten av 1980-tallet var hun i ferd med å avvikle tillitsvalgtarbeidet da Mette Moen fikk henne med i styret i Norsk Gynekologisk Forening i 1990. Først var hun sekretær i to perioder før hun sa ja til ledervervet. Styret i Nordisk gynekologisk forening består av lederne for de enkelte nordiske foreningene. Også i den foreningen var hun leder i perioden 1997-2001.
- Hvilke viktige saker har du vært med på å gjennomføre?
"Foreningen har vært engasjert i mange spennende saker, men jeg vil gjerne nevne to ting: Arbeidet med Veilederne i gynekologi og obstetrikk, og at vi fikk fikk engasjert erfarne klinikere til å påta seg å være sakkyndige i klagesaker, spesielt for Norsk pasientskade-erstatning. Tidligere hadde det ofte vært lederne av de større klinikkene eller klinikere som hadde gått av med pensjon, som var blitt bedt om å utforme sakkyndigrapporter. Disse var alle utmerkete fagpersoner, men vi mente at det beste for alle ville være at erfarne klinikere som også daglig deltar i klinisk arbeid, påtok seg dette viktige arbeidet. Vi fikk også utarbeidet et veiledningshefte til bruk i slikt arbeid.
På årsmøtet der jeg ble valgt til leder i NGF, ble det besluttet å starte et kvalitetssikrings-prosjekt angående retningslinjer for god klinisk praksis. Det prosjektet som mange engasjerte medlemmer av foreningen deltok i, fikk jeg være med å drive fremover. Arbeidet førte fram til Veilederne i gynekologi og obstetrikk. Det har vært gledelig å få være med i en forening som har stor, bred aktivitet og der mange er villige til å påta seg oppgaver. Som styreleder har jeg også vært opptatt av å få med nye,"ubrukte" personer som jeg har ment har noe å bidra med. Det har økt engasjementet og bredden i foreningens arbeid.
Nordisk forening for gynekologi og obstetrikk, NFOG, fungerer antagelig best som en inspirasjon for lederne i de nordiske foreningene. Vi er med på å legge forholdene til rette for et høyt faglig nivå, blant annet ved å gi ut Acta, som er et bra sted for våre forskere å publisere sine resultater. Nordisk forening har også utgitt flere kvalitetssikringsrapporter. Nå er man engasjert i å opprette nordiske operasjonsregistre for elektiv kirurgi. Flere av landene har allerede noen slike nasjonale registre, og det er stor interesse for samarbeid over lande-grensene fordi våre land har en homogen befolkning og et relativt likt helsevesen. Ved å bruke erfaring fra utvikling av nasjonale registre, vil man kunne unngå problemer og sikre god kvalitet. Vi kan lære av hverandre."
Unni har ikke bare engasjert seg i norsk eller nordisk arbeid. Fra 1994 har hun sittet i Executive board i FIGO. FIGO tar særlig opp saker som angår den tredje verdens helse-problemer, og executive board skal følge opp styrets arbeid.
- "Det har vært en stor glede og inspirerende å treffe mange spennende, initiativrike personer. Jeg tror ikke at jeg forandrer verden ved dette arbeidet, men en liten brikke kan jeg være, et lite hjul i maskineriet. Jeg får representere Norge og Norden i internasjonalt arbeid. Personer fra Norden blir ansett for å være samfunnsengasjerte og liberale, og det er et inntrykk jeg gjerne vil at de skal beholde."
Unni ble også sendt som norsk representant da ECOG skulle dannes. ECOG, European College of Gynecology and Obstetrics, ble etablert for å utarbeide krav til utdanning av og ferdigheter hos spesialister i Europa og skal forsøke å samkjøre kravene til spesialistene i Europa. Kravene skulle ligge på et nivå som kunne aksepteres av de best organiserte landene, slik som England, Frankrike og de nordiske landene. Unni mener at ECOG har vært et av de mer vellykkede prosjektene. Organisasjonen som i sin tid ble dannet på initiativ av de "videnskapelig orienterte" faglige organisasjonene, er nå slått sammen med European Board of Obstetrics and Gynecology , kalles EBCOG og har fått offisiell status som rådgivende i EU byråkratiet.
- "Arbeidet i ECOG har vært morsomt, jeg har fått være med på å skape nettverk og få saker på dagsordenen".
"Ja, en del kvelder og frihelger har jo gått med til dette arbeidet, men det har ikke vært mer enn jeg har kunnet akseptere. Noe har jeg også måttet gjøre i arbeidstiden pga reisevirksomhet og fordi møtene har vært i andre land. Jeg har stort sett møtt forståelse for dette hos arbeids-giver, og jeg har også alltid hatt kolleger som har vært villig til å overta mine arbeidsoppgaver i klinikken mens jeg har vært borte."
- Kommer du til å få abstinenssymptomer når din periode også i FIGO går ut neste år?
"Nei, jeg tror ikke det. Jeg synes jeg har noe å gi - i en periode - før ideene er brukt opp. Man må trekke seg i tide slik at andre med nye ideer og visjoner kan slippe til."
Er det noe av det du har vært engasjert i som du har angret på ?
"Nei, men det er selvsagt flere saker som jeg ikke har fått fullført eller gjennomført. I NFOG hadde jeg håpet å få på plass klare kjøreregler for vår forbindelse til legemiddelindustrien. Vi er avhengig av hjelp fra dem, men vi er tjent med åpenhet om hvordan dette samarbeidet
foregår. Den prosessen fikk jeg ikke avsluttet, men det nye styret vil fortsatt arbeide med saken. Mitt styre engasjerte seg også i å opprette et samarbeid med Baltikum, men dessverre er ikke det arbeidet kommet særlig langt.
Vi har tidligere ment at det er viktig å kunne bruke våre egne nordiske språk i NFOG. Å snakke sitt eget språk i stedet for engelsk, gir en større grad av frihet og trygghet i kommunikasjonen. Debattene blir ledigere og flere våger å engasjere seg når man ikke behøver snakke et fremmed språk. Vi har dessverre ikke lykkes med dette, for det er snart bare nordmenn som forstår de to andre nordiske språkene. For at finnene fortsatt skal bli med på de nordiske kongressene, ble vi i sommer nødt til å innføre engelsk som kongressspråk ved den nordiske kongressen i Umeå. Jeg er lei meg for det, men har ingen løsning på problemet."
Ved siden av dine styreverv har du også de senere årene vært engasjert i et (forsknings) prosjekt med embolisering av myomer. Kan du si noen få ord om dette?
"Foreløpig anser vi denne behandlingen som metodeutprøving, selv om den nå er organisert som rutine, og vi inkluderer vesentlig kvinner som ikke ønsker seg flere barn. Vi har behandlet en del kvinner der tradisjonell behandling ville vært betydelig mer risikabelt for fertiliteten, så med økende grad av erfaring vil man kunne utvide tilbudet også til yngre kvinner. Embolisering som reduserer størrelsen på myomene og særlig hypermenorreen, synes å være et godt behandlingsalternativ til enkelte pasientgrupper og et supplement til eksisterende operasjonsmetoder. Metoden vil være billigere enn hysterektomi særlig fordi den krever kortere sykmeldingsperiode."
Vi takker Unni for hennes engasjement gjennom 25 år for oss alle i våre foreninger. Hun selv kvitterer med å si at hun har følt det som en tillitserklæring at medlemmer i foreningen har ønsket å ha henne med i styre og stell i alle disse årene.