Norsk gynekologisk forening

Gynekologen nr. 4/2002

Redaktørens spalte



Redaktør: Annelill Valbø
23. august 2011
Ut på tur! Sjelden sur!

(Jeg har byttet ut "aldri" med "sjelden" fordi jeg er blitt så klok med årene at jeg stiller litt mindre krav!) Turen denne gang gikk til Denver i Colorado, i privat ærend. (Det er det jeg sier når jeg ikke vil fortelle at jeg var der for å gifte bort min datter, og hvis noen synes det høres gammelmodig ut å si "gifte bort", ja så bør de vite at jeg var nødt til å svare " I do" på spørsmål fra presten om hvem som "gives this woman away"!) Men tilbake til Denver: Som ved mine tidligere besøk i USA får jeg raskt overdose av "darling" og "honey" i forbindelse med besøk i forretninger, der jeg ser for meg at personalet har fått gullstjerner i kursheftet da de lærte om kundebehandling. Det kan bli litt i meste laget for en middels innesluttet nordmann. Jeg har tatt det opp med bruden: "Du må forstå mamma, at dette er å være profesjonell, i USA. De har lært at kunden skal sees, og hva de personlig synes eller føler om deg, eller livet, den dagen er uvesentlig. Jeg tok "a moment", som det heter og tenkte på de gangene jeg har ønsket at helsepersonalet kanskje hadde hatt litt mer drilling i profesjonalitet : Som når en helse-person inne på fødestuen sier: "Nei denne registreringen skjønner jeg ingenting av, hva betyr det der da? Eller et annet utbrudd fra forrige uke: "Nei, dette er det så lenge siden jeg har vært borti at jeg husker ikke akkurat hvordan det skal brukes"! Flere eksempler: På operasjonsstuen med pasienten i spinalbedøvelse er det ikke sjelden at det samtales om private gjøremål. Eller man konverserer hverandre før pasienten er ute av operasjonsstuen: "Hva skal vi ha nå da? Er det en collumfraktur på denne stuen?" Småpirk? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at vi alle kan bli mer bevisste på "profesjonalitet", ha mer kunnskap om hvordan situasjonen oppleves fra pasientens side. Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal være ærlige på våre egne kunnskapsbegrensninger og innrømme det, men, det betyr å opptre som profesjonsrollen tilsier. Vi har vel alle opplevet hvordan det ikke bør gjøres, og mange av oss lærte mye av gamle tiders skrekkeksempler. Jeg husker første dag på barselavdeling i studietiden, visittgang til barselkvinner, ledet av en eldre overlege: Ja, og her har vi en "spuria" ble det forkynt med tydelig tale, på mangesengsstue. Effektiv negativ læring for oss unge studenter, og barselkvinnene fant nok raskt ut hva "spuria" betyr. Jeg slår et slag for moderne profesjonalitetsbevissthet for alle helsepersonellgrupper, og at vi alle har ansvar for å korrigere nennsomt når vi er vitne til noe med uttalt forbedringspotensiale. Men kall for all del ingen for "darling" og skyld på meg! Jeg har forresten notert meg at i mange forretninger i Norge har det skjedd endringer. I en herværende butikkkjede følger de kunden konsekvent til det stedet varen er gjemt, når man har gitt opp letingen. Det er en tydelig profesjonsforbedring. Jeg forsøkte å argumentere overfor bruden: "Jeg vet jo at de overhodet ikke bryr seg om meg og mine behov, vennligheten virker utenpåklistret og ikke ærlig! " Da svarte min nygifte datter, nå også med amerikansk statsborgerskap: " Takke meg til uærlig vennlighet, fremfor ærlig uvennlighet!"

Og det tenker jeg fortsatt litt på, men mest planlegger jeg en vennlig julefeiring, med minst mulig profesjonalitet i fritiden. Det samme ønskes alle kolleger: RIKTIG GOD JULEFEIRING, og vel møtt i det nye året !