When libido is a problem v/ Kristina H. Johanessen



ORGANON LUNSJ-SYMPOSIUM Torsdag 5 september 2002.Rik van Lunsen

Rik van Lunsen er en kjent foreleser på kongresser i gynekologisk psykosomatikk, menopause-problematikkog sexologi. Han arbeider delvis på et sexoloigisk laboratorium i Amsterdam.Han snakket forståelig om en del problem innenfor sexologien uten egentlig å gi noen systematisk oversikt over lystproblematikken.Han ville heller hatt overskriften "Sexuality in a transisional phase". Her følger noe av det jeg fikk med meg:

Problematikken i et par-forhold er knyttet til "realtionship, love, intimacy and sexuality". Mye av problemet er at legen ikke snakker om sex og at pasienten heller ikke snakker om sex pga sjenanse. Han kom raskt inn på aldringsprosessen. Det som påvirker forholdet er bl.a.de rent fysioligske forandringene, arbeidsforhold, familielivet.Avgjørende er hvordan man egentlig definerer et tilfredstillendes seksualliv og hvilken kapasitet man har til å venne seg til forandringene. Hvilke kommunikasjonsferdigheter man har, og hvordan man møter variasjoner i helsetilstanden. Sex er et bio-psykisk-sosialt fenomen.

Grunner til at seksuell aktivitet avsluttes kan være tap av partner og helseproblem med evt. medikament -bivirkninger.. Aldersrelaterte seksuelle dysfunksjoner spiller selvfølgelig også inn i tillegg til mangel på positive seksuelle erfaringer tidligere i livet. Kraftigere og lenger-varende stimuli er ofte nødvendig og noen tenner ikke lenger så lett. Det foreligger også med økende alder neuro-endokrine forandringer og mindre vaskulær elastisitet . Perifer og sentral tenning er forskjellig. Kvinner og menn tenner fortsatt forskjellig. Jfr. psykisk og fysisk tenning, tenning i hodet og i genitalia. Menn som er helt samleieorientert får lettere ereksjons-problem.

Sex og menopause:

HRT har teoretisk en negativ effekt på sexlivet da østrogen øker SHBG og mengden fritt testosteron minker. Lystproblematikken er komplisert. Når det gjelder vagina og lubrikasjon så skulle den være o.k. også postmenopausalt , altså ikke avhengig av østrogenmengden. I sex.-laboratoriet i Amsterdam har man målt gjennomblødning i vagina med pletysmografi under erotisk stimulering. Gjennomblødningen øker noe mer hos premenopausale- versus postemenopausale kvinner, men subjektivt er der ikke forskjell. Man har også testet sidenafil (Viagra) versus placebo. Det fremkom litt øket gjennomblødning med sildenafil og litt øket "vaginal wetness", men subjektivt ingen forskjell.

Dette la van Lunsen frem på verdenskongressen i Washington. Det er altså ikke noen grunn til å gi kvinner Viagra for å bedre deres seksualliv (forf.merknad).

Så kom han med påstanden: "Libido doesn´t exist". Det som legger grunnen for "sexual desire" er "sexual arousability" og "sexual motivation". Så kan man selv filosofere over hva dette betyr.

Så til androgenenes rolle hos kvinnen. Man mener at testosteron øker tenningen, seksuelle tanker, og genital sensibilitet. Seksuell inaktivitet senker angivelig testosteronet, og mer forståelig, kastrasjon.Deretter redegjorde han for undersøkelser med Livial, der man har kunnet vise en viss økning i "sexual desire".

Alltid positivt å høre folk som har litt erfaring med sexologi som fag og som kan forelese på en interessant måte !

.