Einar burde vært filolog!
Det mente læreren, og det mente han selv. - I stedet ble det medisin, gynekologi og doktorgrad.
"Min far jobbet for FN, og familien var stasjonert i utlandet. På den måten lærte jeg engelsk. Heldigvis studerte jeg medisin i Tyskland, et lærerikt kultursjokk. Mens mine tyske kolleger var vel kjent med både Hamsun og Grieg, var min kunnskap om tysk kultur begrenset til noen vers av Erlkönig. Så jeg tenorerte meg inn i det lokale Bachkor. Hermann Hesse og Thomas Mann konkurrerte med medisinsk faglektyre. Sprogmenyen fikk et gallisk anstrøk efter sprogkurs i Nice under et a-klinisk sabbatsår i Frankrike. Senere, som doktorgradsstipendiat ved Vevstypelaboratoriet under professor Erik Torsby, fant jeg meg inkompatibel med cellekulturer og HLA, men forsøk på oppsigelse ble lapidarisk møtt med: "Veien ut av dette laboratorium går via Gamle festsal, adjø!" Så for ikke å ende opp som encellesporet immunolog tok jeg klandestint tilflukt på Blindern. Horisontsutvidelse, med cand mag grad i klassisk arkeologi og kunsthistorie. Valget av "Tidlig kristen maleri og mosaikk" som mellomfags-tema, førte til frivillig eksil i Roma, og da kan man liksom ikke unngå å lære italiensk. Og har man først lært seg to latinske varianter, blir spansken rene venstrehånds-arbeidet."
Jeg har hørt at ditt andre hjem er på Fiji-øyene ??.
"Under en periode som gynekolog på New Zealand og i Australia, deltok jeg på et møte om behandling av cancer i u-land. Da det senere vanket en velfortjent overlegepermisjon, planla jeg å hospitere på et sykehus i den tredje verden for å se nærmere på dette med kreftomsorg i primitiv sammenheng. Fiji-øyene ønsket meg hjertelig velkommen, men ikke som hospitant. Bedre ide å overta som sjef for øyrikets nest største sykehus.
Overlegen der hadde ikke tatt ut ferie på 10 år. Dermed startet en mangeårig karriere som Stillehavsgynekolog. Som eneste spesialist på det nordlige Fiji, med ansvar for omhendetagende av eksotisk patologi, iført blomsterskjorte, skjørt og sandaler. Consultant Obstetrician Gynaecologist med ansvar for undervisning og praktisk opplæring. Høy tangføring og Wertheimkirurgi som går rett "heim". For ikke å snakke om ukentlig sykebesøk med fly, båt og bil, norsk leder av the "Fiji obstetric flying squad".
Et Stillehavsarbeidsteam.
Hva betyr god mat og vin for deg?
"Mye! Som kulturløs norsk artianer med sølle naturfag som ballast, ble jeg oppfordret til å ta forberedende kurs til medisinstudiet i Tyskland. Siden gymnasietysken var rimelig brukbar, valgte jeg: "Weinbau. Seine kulturelle und wirtschaftliche Bedeutung" i steden for sprogkurs. Seks kroners hvit fra polet ble aldri det samme. Selv om jeg kanskje i dag foretrekker hvitvin fra Australia, Italia og New Zealand, forblir måltidsavrunding med germansk Trockenbeerenauslese fortsatt en uovertruffen vinøs finale. I 1988 tilbrakte jeg nesten et år i Italia for å lære mer italiensk. Utover det sproglige vanket det i tillegg vinsmaking og italiensk kokekurs. Hybelvertinnen var av den engasjerte sorten som mente at sproglige finurlige gåter best ble løst ved aftensbordet. Jeg sørget for vinen, hun tryllet på sitt lille kjøkken. Hypotetisk konjunktiv ledsaget av pasta med trøfler og Pinot Grigio. Så, ja, god mat og vin innehar en sentral plass".
En jeg kjenner sier du var populær på danseskolen da du gikk på barneskol en?
"Det med dansen var opprinnelig et alternativ til styrketrening som poliorekonvalesent. Efter at tauklatring endte med svimlende besvimelse halvveis opp i taket, ble jeg valset over til fru Svae. (Høydeskrekken forsvandt efter fallskjermkurs). Et mosjonerende danseskoleforhold som varte i mange år. Rumba ble senere samb(l)a bra ball-last for den senere karriere som skibslege. I Oslorussens leikarring snakket jeg dialekt og reinlenderturet omkring i bunad. Det folkloristiske fikk sin nordtrønderske renessanse under turnustiden i Overhalla. Polsing i gammeldanslag og mannlig hovedrolle i Sophokles' Antigone på nynorsk. Det var så bygdekulturelt at teatergruppen ble invitert til å opptre på Trøndelag teater. Skulle selvsagt meldt meg på Teaterskolen, efter den rosende omtale dagen efter."
Eva`s fødsel" – et bidrag til innsikt i obstetrisisk historie.
(Eller, alternativ forløsningsmetode, alt ettersom!)
Hva er det mest spennende i faget vårt?
"Akutt obstetrikk. Ingenting innen medisinen er så dramatisk som enkelte tilstander og situasjoner i fødselshjelpen. Når alt går bra er det en stor tilfredsstillelse. I dag er obstetrikken svært så traurig, synes jeg. Vi bruker unødig tid på å sikre oss. Paragrafridende skrivebordsjurister puster oss i nakken. Vi burde bli flinkere til å ta til motmæle, bli mer sikre på oss selv faglig og på hva som er god obstetrikk. Keisersnitt er slett ikke alltid den beste løsningen. Og vakuum er "usugelig", sammenlignet med en god tang.
Gynekologisk onkologi, som jeg driver mest med i dag, er fascinerende, skjønt mindre dramatisk, oftere tragisk. Egentlig hadde jeg først tenkt å bli patolog, men det ble litt ensidige monologer over obduksjonsbordet. Efter henimot 2 år som kirurg, ble det klart at generalisten var på vei ut, og da kunne jeg jo like godt velge en subspesialitet. At det ble gynekologi, henger sammen med at jeg fikk tilbud om assistentlegestilling ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore. Det kunne jeg jo ikke si nei til. Ikke noen timeliste og avspasering, men tariffsprengende arbeidsinnsats med todelt vakt og sporadiske friweekender. Efter ett år la jeg meg inn (ned) på en karibisk strand, en uke i koma. Men det jeg kan av praktisk obstetrikk, har jeg lært i USA. At det jeg den gang lærte om ovarialcancer fremdeles er god (dårlig) medisin, er kanskje en av de større skuffelser innen faget. Resultatene av behandlingen i dag er ikke bedre enn de var for 20-30 år siden."
Hva skulle du gjerne ha endret på?
"Overordnet overlege bør i mye større grad ha ansvar for supervisjon. Avdelingens mest erfarne skulle ikke behøve å skrive journaler, gjøre fislete operative inngrep eller i demokratiets navn, inngå i trivielle rutiner. På poliklinikken skulle vi i tillegg til spesialistoppgavene være bakgrunnsfigurer for kolleger under utdannelse. Våre kunnskaper skulle brukes til undervisning og veiledning, slik consultants arbeider ved engelske sykehus. Og så må man bli kvitt kravet om operasjonslister til alle som vil bli spesialister. Man kan gjøre en god jobb som gynekolog utenfor klinikken uten at man har plukket ut et gitt antall livmødre "
Har du et godt forslag for pensjonisttilværelsen?
"Du er velkommen til å bli med på en av mine gruppereiser. I flere år har jeg vært reiseleder i foreningen vi forhåpentlig alle kan være medlem av i mange år: "Eldre legers forening". Det startet i slutten av 1980 årene med en gruppe på 80 til Kos. En uke i Asclepii og Hippokrates' fotspor, efterfulgt av en kulturløs stranduke. Gruppen er senere redusert til ca 40 stykker som i tynt og tykt, med eller uten stokk, har fulgt i undertegnedes cand magistrale fotspor; romersk gatetråling og pilegrimmering i Santiago de Compostella. Det er blitt omtrent en kulturreise årlig. I år har vi tenkt oss til Provence eller Sydspania. Leger er den ideelle reisegruppe, og tonen er uhyre omgjengelig og inkluderende. Det henger kanskje sammen med at man er i et slags omsorgsyrke. Kunsthistoriske inntrykk bearbeides under fuktige lunsjer og opulente middager. De fleste er svært beleste og har stor glede av endelig å lære om emner de ikke har hatt tid til å studere da de var yrkesaktive."
Hvor vil du selv tilbringe pensjonisttilværelsen?
"I Italia, eller kanskje i Stillehavet?"
Vi i redaksjonen håper at han vil tilbringe en del tid i Oslo også slik at vi fortsatt kan høre ham holde foredrag, for eksempel om dramatiske forløsningshistorier fra antikken ?.
Einar Berle`s hverdagsstillehavsøysandstrandsutsikt !